Velferdsstaten skal sikre alle innbyggere et godt velferdstilbud. At vi i fellesskap skal sikre alle som trenger det gode barnehager, et trygt barnevern, en god skole og et verdig omsorgstilbud har bred oppslutning blant det norske folk. Like fullt henter eiere av kommersielle selskaper milliarder av kroner i profitt fra budsjettene fellesskapet har bevilget til driften av disse velferdstjenestene.
Når barnehager, sykehjem, barnevern og andre omsorgstjenester settes ut til private aktører, ser vi at de private aktørene henter ut store økonomiske gevinster. Dette er velferdsprofittering, og aktørene kalles ofte velferdsprofittører.
Kommersiell fortjeneste på velferdstjenester møter i økende grad motstand i befolkningen. Stadig flere er kjent med problemet, og flertallet av det norske folk mener at:
- Våre skattepenger til tjenester for barn, syke og eldre skal gå til felles velferd, ikke privat profitt
- Profittmotiv og konkurranse truer kvaliteten
- Kommersialisering av velferden truer folkestyret
- Kommersialisering av velferden øker forskjellene
- Privat kapital bør investeres i privat sektor
Kommersielle og ikke-kommersielle aktører
I den politiske debatten blir det ofte trukket opp et hovedskille mellom offentlig og privat eide velferdstjenester. Ut fra motiv og kultur kan det likevel være mer hensiktsmessig å dele tjenesteyterne i ikke-kommersielle og kommersielle aktører.
Ikke-kommersielle aktører eies enten av det offentlige eller ideelle organisasjoner og stiftelser, og har som hovedmotivasjon å gi gode tjenester til brukerne ut fra de ressursene de har til rådighet.
De kommersielle aktørene er som regel organisert som aksjeselskaper, og de fleste har det å gi avkastning til sine eiere som et viktig mål. Aksjeselskapene kan enten være eid av personer som har startet sine egne selskap, eller større konserner, som igjen kan være eid av oppkjøpsfond.
Mor undersøkte økonomien i datterens barnehage
Elin Myrekrok Skrede (39) begynte å undersøke regnskapene i datterens barnehagen, da de tilsynelatende ikke hadde råd til helt grunnleggende ting.
Det var først da hun fikk plass til datteren i en annen barnehage at Skrede turte å ta saken videre, og det var også da hun skjønte hvor ille det hadde vært. – Det provoserer meg at noe som så direkte rammer barna ikke får større konsekvenser for eierne.
Skrede mener politikerne er altfor naive overfor kommersielle barnehageeiere, og at tilsynsordningen er for dårlig. – Det er skremmende å være vitne til hva som kan skje når man lar kommersielle aktører drive barnehager, og hvordan slik drift kan gå utover barna, sier hun.
Elin Skrede (39) tok kampen for barnas penger.
Pamflett for å få mer innsikt og argumenter
At det hentes ut profitt av felles velferdstjenester, er et av temaene Manifest Tankesmie er opptatt av. Vi har produsert en pamfletten Velferd uten profitt som gir et bilde av situasjonen innen sektorene barnehage, barnevern, skole og omsorg. Vi gjennomgår de mest sentrale argumentene og motargumentene i debatten. Gjennom konkrete eksempler gir pamfletten også innblikk i erfaringene som folkevalgte, også på høyresiden, gjør seg når teorien om profittmotivets velsignelser prøves ut i virkelighetens velferds-Norge. Bestill pamfletten her.
Manifest er folkefinansiert
Manifest Tankesmie er folkefinansiert av fagforeninger og privatpersoner. Vi trenger ditt bidrag for å bygge en slagkraftig venstreside.
Gir du over 200,- mnd. mottar du pamfletter fra Manifest.
Trykk her for å opprette avtale
Les også Manifest notat 5/2018 «Fire tiltak for en profittfri barnehage».
Bli abonnent (for foreninger, lag og organisasjoner)
Ønsker du å motta pamfletter fra Manifest kan du tegne et abonnement hos Manifest Tankesmie (for foreninger, lag og organisasjoner).
Du kan bestille pamfletten i nettbutikken.
