Vanlige spørsmål – og våre svar
- En privatansatt sykepleier har ikke mindre omsorgsevne eller empati enn en offentlig ansatt.
Nei. Men kommersielle aktører driver med pleie og omsorg for å tjene penger. Ved å redusere kvaliteten på tilbudet kan de få større overskudd. Det betyr blant annet at de ansetter færre hjelpepleiere og sykepleiere, og de som jobber der får dermed dårligere tid til å gjøre jobben sin og å ta seg ekstra av de eldre.
- Vi sliter med for få omsorgsarbeidere allerede i dag. For å løse dette trenger vi private bidrag.
Det blir ikke ved et trylleslag flere omsorgsarbeidere ved å slippe løs private selskaper. De samme omsorgsarbeiderne får bare mindre seriøse arbeidsgivere og en tøffere arbeidshverdag. Har vi for få hjelpepleiere og sykepleiere, må vi utdanne flere! Det kommer ikke til å bli lettere å få unge gutter og jenter til å velge disse yrkene, om de må jobbe lengre dager, løpe fortere og få dårligere betalt .
- Uten konkurranseutsetting får vi et offentlig monopol, og alle tilbud blir helt like.
Det er en myte at det ikke finnes variasjon innenfor det offentlige, det være seg alternative fødetilbud eller kreftbehandling. De rødgrønne gir også ideelle private aktører, altså de som ikke har som mål å tjene penger, fritt spillerom. Det finnes allerede et alternativ til det offentlige. Høyresidas anbudspolitikk tvinger derimot de ideelle aktørene ut av eldreomsorgen, og de som tar over er ofte store konsern som er mest opptatt av å tjene penger.
- Konkurranseutsetting sikrer bedre kvalitet og mer nyskaping.
Det finne ikke bevis, verken i Norge eller andre steder, for å si at ønsket om å tjene penger gir bedre kvalitet og nyskaping innenfor helse og omsorg. «Nyskapingen» selskaper som Adecco har stått for, er det bare de selv som har tjent på. Ansatte har jobbet ulovlig mye overtid (uten overtidsbetaling), firmaet har ikke betalt arbeidsgiveravgift for sine svenske ansatte, og for å spare enda mer penger har de satt opp så få pleiere på vakt at eldre har blitt liggende i sengen hele dager i strekk.
- Konkurranseutsetting sikrer lavere pris og mer valuta for skattepengene dine!
Store deler av skattepengene dine går rett i lomma til investorene i store kommersielle selskaper som presser prisene stadig nedover gjennom sosial dumping. Det selskapene tjener penger på, er å dumpe de ansattes lønns og arbeidsvilkår.
- Konkurranseutsetting sikrer mer valgfrihet for den enkelte.
Konkurranseutsetting forutsetter konkurranse. Teoretisk sett kan man argumentere for at det er mulig å lage et slikt marked i de store byene, men dette vil være umulig i distriktene. Da kan de private selskapene senke kvaliteten og heve prisen uten å være redd for konkurranse. Tilbudet kan bli dyrt og dårlig, og det vil ikke være snakk om noen valgfrihet.
- «Jeg kan ikke skjønne at hvis noen kommer hit for å jobbe i 50 kroner timen, så skal det være sosial dumping, hvis det dreier seg om folk som kommer hit en kort periode, bor spartansk, og så reiser hjem» (Per Sandberg, nestleder i Frp; Klassekampen, 28.11.2003)
Arbeidsinnvandring er viktig for å holde hjulene i gang i Norge, og det er bra at mange velger å komme hit for å jobbe. Men det er helt uakseptabelt at mange av dem blir utnyttet på det groveste, med uverdige arbeidsforhold og latterlig lave lønninger. Vi kan ikke leve med at polske arbeidere bygger luksusleiligheter på Oslo vest for 27 kroner i timen, mens de betaler blodpris for å bo i brannfeller. Norske lønns – og arbeidsvilkår må gjelde alle. Denne importen og utnyttingen av arbeidere fra fattige land truer også rettigheter som har blitt bygget opp gjennom 100 år med faglig kamp. (Kilde / Les mer: Offentlig anbud og sosial dumping)
- Adecco-skandalen viser at konkurranseutsetting fungerer. Ulovligheter ble avdekket, og kontraktene med Adecco ble sagt opp!
Nei. Lovbruddene ble tatt opp flere ganger før mediene avdekket dem. Opposisjonen i Oslo krevde granskning av arbeidsvilkårene ved Ammerudlunden, men dette ble kontant avvist av høyresiden. Frps Sylvi Listhaug mente det var unødvendig, hun ga i stedet Adecco pris for «beste sykehjem». Det eneste Adecco-skandalen viser er at systemet ikke virker, med mindre avsløringene kommer på Dagsrevyen i et lokalvalgår.
- Det er uredelig å skjære alle over en kam. Det var Adecco og ikke den private omsorgsindustrien generelt som spilte fallitt. (Carl I. Hagen til Frps Landsmøte:
«Venstresiden bruker Adecco-saken til å argumentere mot økt privatisering av helse og omsorgstjenester. Det må ikke Frp-politikere godta.»)Dessverre for Carl I. Hagen og høyresiden, og ikke minst for ansatte, pasienter og pårørende, er Adecco-skandalen slett ikke enestående:
2003: 88 år gamle Solveig Skinnarland dør på Risenga sykehjem (Nordlandia), bemanningen var så lav at de ansatte ikke hadde tid til å ta seg av pasientene. (Aftenposten; VG; tv2.no)
2007: Midtåsenhjemmet (Attendo Care) pengejaget gikk så langt at fylkeslegen måtte gripe inn. Aftenposten kunne melde om at: «Ansatte ved det private sykehjemmet mener uforutsette dødsfall skyldes manglende oppfølging» (Aftenposten 10.09.2007)
- Adecco-skandalen er veldig uheldig, men det er ikke bedre forhold når det offentlige driver tilbudet selv. Se på den ulovlige vikarbruken som ble rullet opp i Rødgrønne-Trondheim.
Alt er ikke perfekt innenfor det offentlige heller, dessverre. Men det er stor forskjell på det som skjedde i Trondheim, og det som skjedde i Oslo. Da TV2 avdekket forholdene i Trondheim, hadde kommunen allerede hevet avtalen med vikarbyrået Helsenor Konstali. Grunnen var at kommunen ikke lenger hadde tillit til at vikarbyrået overholdt bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. I Oslo hadde byrådet i lang tid fått signaler om at noe var galt, men foretok seg ingenting før etter at saken sprakk på Dagsrevyen.
