Tag Archives: utdanning

Lars Olsen: Uddannelse for de mange

Lars Olsen er en dansk forfatter og journalist som har jobbet mye med utdanning. Han kommer på Manifest Årskonferanse for å snakke om hvordan utdanningen vil bli bedre – for alle – ved å styrke det praktiske.

Han har blant annet skrevet bøkene Det delte Danmark (2005), Den nye ulighed (2007) og Den sociale smeltedigel (2009). I høst ga han ut Uddannelse for de mange (2011), med etterord av Danmarks nye utdanningsminister Christine Antorini (Socialdemokraterne) og Nanna Westerby (Socialistisk Folkeparti).

Lars Olsen: ”Uddannelse for de mange. Opskrift på en kulturrevolution”
Gyldendal DK 2011

Hvorfor reproduserer skolen sosiale forskjeller? Hvordan kan teori og praksis forenes bedre i skolen?

Lars Olsen svarer på disse spørsmålene i Uddannelse for de mange gjennom konkrete eksempler supplert med statistikk og sosiologisk kunnskap.

For hvorfor har undervisningen i skolen blitt stadig mer akademisk og elitistisk samtidig som politikerne snakker om at flest mulig skal fullføre utdannelsen?

Noen av Olsens poenger:

– De økonomiske barrierene for å ta utdanning har blitt betraktelig mindre de siste tiårene, men likevel har ikke de sosiale ulikhetene i utdanning endret seg siden 1960-kullene. Dagens utdanningssystem er stadig rettet inn mot de privilegerte samfunnsgruppene, men mekanismene er annerledes enn tidligere. Idealet om ansvar for egen læring blir i realiteten ofte at foreldrene får ansvaret for barnas læring. Foreldrenes skolekompetanse blir derfor viktigere for om barnet lykkes på skolen eller ei.

– Både frafall og ulikheter i karakterer er sosialt betinget, og er mye sterkere på studiespesialiserende enn yrkesfag.

– Om elever velger høyere utdanning er også sosialt betinget. Men i tillegg er det en klassekamerateffekt – elever med foreldre uten høyere utdanning tar i større grad høyere utdanning hvis klassekameratene deres gjør det. En offentlig fellesskole der barn med ulik sosial bakgrunn går sammen, vil dermed bidra til mer sosial mobilitet enn et segregert skolesystem.

– Utdanningssystemet har de siste 10-15 årene bygget på en vrangforestilling om et ”kunnskapssamfunn” der vi kan flytte all praktisk produksjon til Kina mens vi selv utvikler spennende og nye ideer på et kontor. Men virkeligheten fungerer ikke slik, nye ideer oppstår i tett tilknytning til praksis. Derfor ligger ikke fremtiden til Danmark/Norge bare i teoretisk kunnskap, men også i evnen til å omsette det i konkret produksjon (i bred betydning av ordet).

– Mer praksis i skolen er fundamentalt for at skolen være tilpasset alle typer elever, og for å motivere elever til å ta yrkesfag. Men også elever som skal ta akademiske utdannelser vil dra nytte av en mer praksisnær undervisning på samme måte som elever som tar yrkesfag trenger å lære språk og matematikk.

Eksempler fra boken
Arden ungdomsskole i Nord-Jylland har i samarbeid med yrkesutdanningen i regionen yrkesprosjekter der elevene har prosjektarbeider tilknyttet ulike yrker, blant annet et murerprosjekt.

Matematikklærer Rasmus Møller kommenterer prosjeket:
”Vi vil med byggeprosjektet bidra til at 95 % av elevene får en vgs-utdannelse. Elevene blir mer bevisste i sine utdanningsvalg, og forløpet gir en suksessopplevelse til noen av dem som ikke er så gode med bøker.”

Avdelingsleder Mikael Lytken uttrykker det slik:
”Byggeprosjektet er også viktig i et dannelsesperspektiv. Det skaper respekt mellom elevene. De boklig sterke opplever at noen av de andre kan noe annet – og alle får prøvd ut nye sider ved seg selv.”


En antropologisk studie av et prosjektarbeid i 8. klasse viste at lærernes karaktersetting i liten grad vektla dyder som arbeidsinnsats og selvdisiplin, i middels grad kunnskap og evne til å finne informasjon, og i høy grad at elevene fremstår som “frigjorte, avslappete, kvikke, unike, provoserende (på en humanistisk måte), originale, verbale og reflekterende.”

“Frej (en elev) skal faktisk bare være den han er for å bli belønnet og anerkjent i skolen. Språket – eller mer presist verbalisert og reflekterende bruk av språket – fungerer som symbolsk kapital i skolen. Språket er en effektiv sosial markør som avslører hvor vi kommer fra geografisk og sosialt.”

Elevene fikk i liten grad en oppskrift på hvordan de skulle gjennomføre prosjektet, så det krevde en intuisjon blant elevene for å skjønne hva som burde gjøres og hva som ble forventet. Fokuset endret seg fra konkret faglighet og kunnskap til fremføring og abstrakt tenkning rundt temaet.


Bavnebakkskolen, en vanlig offentlig 1-10-skole, har fokus på praksis i hele skoleløpet. Opp til 6. klasse har alle elevene ekstra undervisning i sløyd og forming. I 10. klasse kan de velge en praktisk linje en dag i uken, blant annet en verkstedslinje. Og hver fredag formiddag kan alle elever som trenger noe annet få gå på fredagsverkstedet i stedet for vanlige timer, der de bygger ting skolen trenger (grill, bokhyller), for å synliggjøre for seg selv og de andre på skolen at de kan noe.

“Alle mennesker har bruk for anerkjennelse. Det er alltid de som har skrevet en god stil som har blitt rost i klassen. Verkstedfagene gjør det klart at de praktisk orienterte kan noe som de andre ikke kan.”

“For det praktisk orienterte fungere verkstedet som en oase, der de får en selvtillit som også smitter over på de teoretiske fagene. Men det er også viktig at de aller fleste elevene får noe ut av dette. Noen går videre til å bli håndverkere eller ingeniører, mens andre bare bruker der i hverdagen når de skal reparere noe.”

Hva mener Lars Olsen må gjøres?
1. Gode eksempler og erfaringer må styrkes og sikres langt større utbredelse.
2. Lærerplaner og styringsdokumenter for skolen forenkles, og kravene om kontakt med virkeligheten skjerpes.
3. Politikerne skal ta tak i utdannelseskulturen, men endringene må skje gjennom en prosess som inkluderer lærere og elever og gir dem eierskap og innflytelse over endringene.

Europas tapte generasjon

NRK hadde i helga et innslag om «Europas tapte generasjon». Tony Moore, en av de mange arbeidsledige britene som har marsjert 50 mil til London for å kreve tiltak fra myndighetene, uttalte der: «Jeg regner med at jeg antakelig resten av livet må klare meg på jobber med minimumslønn – på seks måneders engasjementer».

Hvis han er så heldig å få seg jobb i det hele tatt. Ledighetstallene for ungdom i Europa er smått uvirkelige; nær halvparten av alle 16-24-åringer i Spania og Hellas står uten arbeid. I ytterligere 13 land, derunder Danmark og Sverige, ligger ungdomsledigheten på over 20 prosent.

Bakgrunnen for de høye ledighetstallene er blant annet de enorme innsparingene som har blitt gjennomført i mange europeiske land de siste par årene, både i form av innføring av høye egenandeler innen høyere utdanning og ved å redusere omfanget av ulike arbeidsmarkedstiltak.

Bent Sofus Tranøy sier til NRK: «Europas ledere må slutte å tenke på dette utelukkende som en finanskrise og en gjeldskrise, og heller sette ledigheten i sentrum. Det er minnene fra inflasjonen på 1970-tallet som preger valgene som nå gjøres, mens det man burde frykte mer enn noe annet er en gjentagelse av krisen på 30-tallet. […] Videre må stater kutte ut sparepolitikken. Offentlig og privat sektor kan ikke nedbetale gjeld samtidig. Da går alt i stå, også den økonomiske veksten. Dette er et vanskelig terreng å manøvrere i, men i dag er det hensynet til finanssektoren som står i sentrum og man har ikke funnet den rette balansen. For befolkningen gir det en følelse av at den politiske og økonomiske eliten velger å kjempe den gale krigen.»

Henry Giroux ser den prekære situasjonen for verdens unge som et uttrykk for et angrep på «den sosiale staten» i artikkelen «Neoliberal Politics as Failed Sociality: Youth and the Crisis of Higher Education».

Han skriver: «The war on the social state is in high gear and is most evident in a range of polices designed to punish unions, abrogate the bargaining rights of workers, cut social protections, and disinvest in higher education as a site of critical learning while reorganizing it according to the interests and values of a market-driven culture.
[…]
What we see in the struggle for educational reforms in Europe and the Middle East is a larger struggle for the economic, political, and social conditions that give meaning and substance to what it means to make democracy possible. When we see 15 year-olds battle the established oppressive orders in the streets of Paris, Cairo, London, and Athens for a more just society, they offer a glimpse of the true potential of youth as a constructive force for trouble making.
[…]
These youth movements tell us that the social visions embedded in casino capitalism and deeply authoritarian regimes have lost both their utopian thrust and their ability to persuade and intimidate through threats, coercion, and state violence. Rejecting the terrors of the present and the modernist dreams of progress at any cost, young people have become, at least for the moment, harbingers of democracy fashioned through the desires, dreams, and hopes of a world based on the principles of equality, justice, and freedom.

In doing so, they are pointing to a world order in which the future will certainly not mimic the present. Most importantly, they are gesturing towards a mode of collective politics in which solidarity is matched by a recovery of a notion of the social in which a market-driven society is not synonymous with democracy and private rights are not more important than the social good.»

  • Les mer og se innslag på NRKs nettsider her.
  • Les Henry Girouxs artikkel «Neoliberal Politics as Failed Sociality: Youth and the Crisis of Higher Education» her.
  • Les Hervé Kempfs artikkel om «Studentopprøret i Chile» i Le Monde Diplomatique her og se innslag på Al Jazeera her.
  • Les også artikkelen «Universities Burn – a View From Europe» her.

Ubehaget i skolekulturen

Utreder Magnus Marsdal i Aftenposten om testing i Oslo-skolen og boka Kunnskapsbløffen.

«Som politisk ansvarlig på arbeidsgiversiden, er det Torger Ødegaards plikt å ta varslere blant kommunens ansatte alvorlig. Høyres skolebyråd svarer i stedet at historiene som nå er kommet frem gjennom NRK, Dagbladet og Kunnskapsbløffen er «tatt rett ut av løse luften». Han bruker også uttrykket ´det rene vrøvl´.

Sist torsdag hadde jeg gleden av å innlede for 200 lærere innen Oslo-skolen. Kursledelsen spurte hvor mange som kjente seg igjen i det jeg fortalte fra Kunnskapsbløffen. Alle rakk opp hånden. Skolebyråden burde ha vært der», skriver Marsdal.

Les kronikken her
Bestill Kunnskapsbløffen her