«Anklager om svekket arbeidsmoral fra høyresidens politikere – og høyresidens leger – har ført til en krisemaksimering rundt sykefraværet. Etter hvert trodde mange det var sant at synkende arbeidsmoral hadde gitt oss rekordhøyt sykefravær,» skriver Manifest Analyses Ingrid Wergeland i LO Aktuelt nr 2/10.
Les artikkelen her
Høyres Michael Tetzschner mener «konservative har tillit til menneskene». Samtidig foreslår han endringer i sykelønnsordningen, basert på det stikk motsatte.
Tetzschners tillit er «strengt klassebundet. Til sitt eget sjikt har Tetzschner så sterk tillit at han holder deres klasseinstinkter og klassefordommer over økonomiske fakta,» skriver Manifest Analyses Ali Esbati i en kronikk i Klassekampen.
Les artikkelen her
«I sykelønnsdebatten skulle man for eksempel kunne spørre seg hvordan visse land har kunnet oppnå høyere sysselsetting, med høyere produktivitet. Da blir det naturlig å se hva Norge har gjort riktig for å få til ‘unormalt’ høy produktivitet og sysselsettingsnivå, spesielt blant kvinner og eldre. En del av svaret på det spørsmålet, er en god sykelønnsordning,» skriver Ali Esbati, økonom i Manifest Analyse, i en spalte i Dagsavisen i dag.
Les hele teksten her
Mange massemedier hevder det norske sykefraværet er både verdens og tidenes høyeste. Sykefravær framstår som et stort samfunnsproblem. Mange politikere krever tiltak.
Har vi for høyt sykefravær i Norge? Spørsmålet blir hva som menes med «for høyt». Finnes det et objektivt mål for «passe» høyt sykefravær? Hva skal vi måle mot?
I debatten anvendes flere ganske ulike begrunnelser for at norsk sykefravær er «for høyt». I rapporten «Myter og fakta om sykefravær» vil Manifest senter for samfunnsanalyse (Manifest Analyse) undersøke holdbarheten i tre av de mest sentrale argumentene.
Last ned og les rapporten her
I en kronikk i Dagbladet etterlyser overlege ved arbeidsmedisinsk avdeling på St. Olavs Hospital, Håkon Lasse Leira, en mer kunnskapsbasert diskusjon om sykefraværet i Norge:
Til tross for at Statistisk sentralbyrå (SSB) kan fortelle at fraværet nå er omtrent på samme nivå som på 1970-tallet, er det fritt fram for fantasifulle påstander om det norske sykefraværet. SSB kan fortelle at fraværet svinger litt, som oftest motsatt av svingninger i arbeidsløsheten. Dessuten er korttidsfraværet, 1- 3 dager, det som kan settes i sammenheng med akutt sykelighet, konstant på cirka 1,5 prosent.
Leira påpeker blant annet at fem prosent av arbeidstakerne står for hele 80 prosent av sykefraværet. «Å øke kravene og stramme inn på rettighetene blir som å piske en trøtt hest. Det er ikke mer å hente,» skriver han.
