Det skjer store endringer her og nå. Vi har en flyktningkrise som vil skape utfordringer for samfunnet og arbeidslivet slik vi kjenner det. Klarer vi integreringsarbeidet på arbeidsmarkedet, uten å skape en ytterligere marginalisert underklasse?
Ingrid Wergeland, nestleder i Manifest Tankesmie anmelder boka «Den norske modellen – Internasjonalisering som utfordring og vitalisering» for sosoiologen.no.
Les anmeldelsen her.
Vi fortsetter vår miniserie med tekster av den franske sosiologen Loïc Wacquant. Den andre artikkelen, som er sendt ut med vårt nyhetsbrev Manifest Orientering, heter «Territorial Stigmatization in the Age of Advanced Marginality»
Her analyserer Wacquant den sosiale dynamikken i storbyer i USA og Europa, og ser et nytt «marginaliseringsregime» framtre. Dette, mener Wacquant, er ikke syklisk og representerer ikke et overgangsfenomen, men innskrevet i samfunnets framtid. Dette fordi det fôres av fragmenteringen av arbeidskår og av endringer i velferdsstatens karakter. I møtet med sosial polarisering i byene, utvikles velferdsstatens funksjon mer i retning av et instrument for kontroll og tvang(sarbeid) .
Last ned artikkelen her.
SOSIOLOGISK MINISERIE MED LOÏC WACQUANT
I denne ukas Manifest Orientering innleder vi en miniserie i tre deler, med vitenskaplige arbeid av den franske sosiologen Loïc Wacquant.
Her presenterer vi artikkelen «Ordering Insecurity: Social Polarization and the Punitive Upsurge», publisert i tidsskriftet Radical Philosophy Review.
Her setter Wacquant veksten av og hyllesten til «straffestaten» i USA fra midten av 1970-tallet, og seinere også i Vesteuropa, i sammenheng med den sosiale usikkerhet og fragmenteringen av arbeidet som nyliberalismen har bidratt til. Markedets «usynlige hånd» får en «ideologisk fortsettelse og institusjonell utfylling» i straffestatens «jernneve». Dette må ifølge Wacquant ikke bare forstås som represjon, men det «produserer» nye etater, sosiale kategorier og eksperter.
Derfor, mener Wacquant, må studiet av fengsels- og politiaktiviteter være en vesentlig del av forståelsen av statlig politikk og sosial deling under trykket fra nyliberalismen. Det er et vesentlig bidrag til å problematisere den slappe oppdelingen mellom stat og marked, som er vanlig i økonomisk og politisk debatt.
Les artikkelen her
Folk med høy utdanning stoler mer på politikere og makthavere enn folk uten høyere utdanning, viser Even Andreas Øvald i sin masteroppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
Øvald mener dette har sammenheng med klasseskiller innen norsk kultur: «Grunnen til at høyt utdannede personer oftere stoler på makthaverne, er at de besitter mye kulturell kapital. Det betyr at de har en fortrolighet med måten makthaverne tenker og snakker på. Den fortroligheten mangler de lavt utdannede. De står overfor et fremmed maktapparat, og har derfor liten tillit til det», sier han til Aftenposten.
Et interessant funn, med tanke på hvor ofte det påpekes at representantene på Stortinget har så lav utdannelse sammenlignet med parlamentarikere i andre land. Les mer i Aftenposten.
