Tag Archives: Skatt

Et kongerike for en skisko

Noen har blitt enige om at skattene skal ned. Selv om man må lete etter dem som har bedt om det.

Les Cathrine Sandnes´ helgekommentar i Dagbladet.

Ifølge skattekalkulatoren som fulgte med da statsbudsjettet ble lagt fram, kommer husstanden vår til å betale noen tusenlapper mindre i skatt neste år. Hvis kalkulatorene regner rett, vil beløpet tilsvare halvannet par av årets superfancy modell av Alpina skisko – med karbonsåle og -hælkappe. Til sammenligning vil skatteletten til våre barns nyutdannede lærere tilsvare to tuber universalklister. Man trenger ikke befinne seg langt til venstre i politikken for å mene at det burde ha vært motsatt. Altså at skattesystemet skulle ha virket omfordelende i stedet for å understreke og øke forskjellene. Man trenger ikke en gang å befinne seg på venstresiden for å mene at skatteletter for privatpersoner er unødvendig. Det holder lenge å være som folk flest.

Les hele kommentaren her.

 

Bananrepublikken USA

Den amerikanske senatoren Bernie Sanders har gått hardt ut mot at forlengelsen av skattekuttene som ble innført under Bush-perioden også skulle bli videreført for landets 2 prosent rikeste. For å få gjennom dette truet Republikanerne med å nekte å betale ut mer i arbeidsledighetstrygd til langtidsledige. Sist fredag beholdt Sanders ordet i over 8 timer fra talerstolen i Senatet, vel vitende om at avgjørelsen allerede var tatt, og at denne mandagens avstemning bare var en formalitet. Hele teksten til denne talen kan du lese her.

Her et utdrag fra et flammende innlegg Sanders holdt i Senatet for et par uker siden, der han også advarte mot at USA var på god vei til å bli en bananrepublikk:

«There is a war going on in this country, and I´m not referring to the war in Iraq or the war in Afghanistan. I´m talking about a war being waged by some of the wealthiest and most powerful people in this country against the working families of the United States of America, against the disappearing and shrinking middle class of our country.»

Se hele klippet her.

Rapport: «Fortsatt råd til felles velferd?»

Rapporten «Fortsatt råd til felles velferd?». Den handler om de økonomiske utsiktene for fellesskapelig velferd i Norge under «eldrebølgen».

Her er noen av konklusjonene:

Påstander om at eldrebølgen tvinger Norge til innstramming av offentlige velferdsrettigheter har ingen støtte i Perspektivmeldingens framskrivinger.

Dette betyr ikke at eldrebølgen ikke innebærer reelle utfordringer (særlig bemanningsmessig), men at samfunnsøkonomien vil være i god stand til å løse disse utfordringene.

• Samfunnsøkonomien fram mot 2060 vil ha nok ressurser til å videreføre dagens fellesskapelige velferdsrettigheter, øke standarden innen helse og omsorg med 1 prosent hvert eneste år og samtidig oppebære en solid vekst i privat kjøpekraft. Dette scenariet forutsetter at Norge velger en slik politikk. Det krever på ingen måte noe «skattesjokk», men derimot en økt skatteandel tilsvarende 0,23 prosentpoeng årlig økning av totalt skatte- og avgiftsnivå over perioden (basert på Perspektivmeldingens prognoser).

HOVEDKONKLUSJON: Svekket fellesskap fram mot 2060 er en politisk mulighet, men ikke en økonomisk nødvendighet. Den tyngste myten i norsk politikk er at eldrebølgen må føre til innstramming av våre felles velferdsrettigheter.

Les rapporten her.
Les sak i Aftenposten: «– Får mer i lommeboken i 2060»
Les kronikk i Dagbladet her

Det amerikanske mareritt

«The American people are hurting», skriver den amerikanske senatoren Bernie Sanders i artikkelen «No to Oligarchy». Sanders, som er én av to amerikanske senatorer som verken er Demokrat eller Republikaner, tar i sin artikkel et oppgjør med hvordan kombinasjonen av romslige skattekutt for landets rike elite under Bush-perioden og effektene av finanskrisen har vært en tragedie for flertallet av USAs befolkning.

Sanders skriver blant annet i sin artikkel: «The American people are hurting. As a result of the greed, recklessness and illegal behavior on Wall Street, millions of Americans have lost their jobs, homes, life savings and their ability to get a higher education. Today, some 22 percent of our children live in poverty, and millions more have become dependent on food stamps for their food.»

Senatoren mener det er tvingende nødvendig at de enorme skattekuttene som ble iverksatt for de aller rikeste under Bush-perioden blir reversert. Disse personene, og de store selskapene (som ofte ikke betaler skatt, men heller mottar store offentlige subsidier), må begynne å betale sin del til fellesskapet igjen.

Les hele artikkelen her.

Alternativ til innstramming av velferden

Fellesskapsverdiene forvitrer, forteller VG (10.3.2010). Politiske myndigheter har latt veier, kloakknett og annen infrastruktur forvitre så lenge at etterslepet i vedlikehold kan være så omfattende som 800 milliarder kroner.

Mange trodde det var denne skakkjørte underfinansieringen av fellesskapet et rødgrønt styre skulle rette opp i . Men budskapet som nå lyder fra denne regjering er «Innstramming, innstramming, innstramming»

Spørsmålet regjeringen og finansminister Sigbjørn Johnson unngår er: Hvorfor er det kun på fellesskapet budsjetter det skal strammes inn? Regjeringen legger i Nasjonalbudsjettet for 2010 opp til 4 prosent vekst i privat konsum og 2 prosent vekst i offentlig konsum (der velferdstjenestene ligger).

Debatten om behovet for en annen fordeling mellom offentlig og privat konsumvekst skytes ned med henvisning til en selvpåført tvangstrøye: Skattestopp på Høyres skattenivå for 2004.

Manifest Analyse publiserer i dag et notat med argumenter for at det trengs en forsterket skatteinnsats for fellesskapaet.

Vår anbefalning er at regjeringen setter ned et hurtigarbeidende utvalg som skal synliggjøre nødvendige veivalg for velferdsnorge, gennom

(a) å finne velferdsløft regjeringspartiene kan enes om i 2011–2013 og
(b) peke på mulig finansiering gjennom skattesystemet (med sosial profil).

Utvalgets formål skal være å utarbeide alternativ til offentlig innstramming, slik at partier og velgere får føre den demokratiske debatt som viktige veivalg for velferden fortjener. Hvis regjeringen ikke vil få disse alternativene opp på bordet, vil vi anbefale regjeringspartienes stortingsgrupper å gå sammen om å nedsette et slikt utvalg.

Les hele notatet her.