Tag Archives: NHO

Ensretting, ikke mangfold

Ebba Boye, utreder i Manifest Analyse, svarer nyvalgt leder i NHO i Dagens Næringsliv 17. september. «Erfaringen fra Sverige er at frislipp av privatskoler gir mer ensrettet undervisning»

Nyvalgt leder av NHO, Kristin Skogen Lund, skriver i DN 13. september at ”mangfold gir bedre skole”, og hun ønsker derfor flere privatskoler i Norge. Erfaringen fra Sverige er at frislipp av privatskoler gir mer ensrettet undervisning. Den svenske skoleforskeren Jonas Vlachos påpeker at ”snarere enn å tilby et pedagogisk mangfold virker friskolekonsernene å jobbe med å utvikle organisasjonsformer og arbeidsmetoder.”

Dan Øystein Nome har forsket på rommet for pedagogiske alternativ i Sverige og Norge. Han beskriver hvordan frislipp av privatskoler i Sverige fører til et økt behov for standardiseringer, målstyring og tilsyn fra myndighetenes side. Han mener det fører til mindre pedagogisk frihet.

Videre sammenligner Skogen Lund den norske skolen med TV-konserner og påstår at økt konkurranse vil heve kvaliteten. Dette har hun ikke grunnlag for å hevde. OECD oppsummerer PISA-resultatene fra 2009 med at ”land som skaper et system der mange skoler konkurrerer om elevene får ikke systematisk bedre resultater.” I Sverige gjør lærere, foreldre og elever til skole-shoppere. Jonas Vlachos konkluderer med at 15-åringers skolevalg ofte ikke er basert på skolens akademiske kvalitet. Skoler lokker heller til seg elever med dyre reklamekampanjer og gratis PC, samtidig som de kutter i lærertettheten for å spare penger.

NHOs nye leder sammenligner norsk skole med driften av TV2. Erfaringen fra Sverige er at å drive skole er ikke det samme som drive butikk. Konkurransen har skapt et segregert system med store kvalitetsforskjeller på skolene. De elevene som går på taperskoler merker konsekvensene: i Sverige går hver fjerde elev ut av niende klasse uten godkjente karakterer. Vi har ikke råd til å konkurranseutsette norske elevers skolegang.

NHOs forhold til fakta

I anledning NHO Agder sin konferanse om «velferdsfella» skriver Magnus Marsdal i Fædrelandsvennen om NHOs forhold til fakta.

«NHO og Høyre burde tenke seg om en gang til, før de fortsetter kampanjen for å døpe om velferdsstaten til «velferdsfellen». Sammenlignet med de fleste land, er «den norske modellen» for felles velferd og regulert arbeidsliv en stor suksess. I Norge går sterkere velferdsrettigheter og mindre ulikhet enn i andre land hånd i hånd med høyere sysselsetting og skyhøy produktivitet. Det finnes mange meninger om hva som er viktigst i denne «modellen».

Men til grunn for hele suksesshistorien lå noe svært verdifullt som ikke bør gå tapt: Systemet bygde på en grunnleggende respekt for og tillit til vanlige ansattes innsats, moral og skaperkraft. Denne respekten fortjener de fortsatt i dag. Og samfunnsdebatten fortjener redelige aktører. Alle har rett til sine egne meninger. Selv ikke NHO har rett til sine egne fakta.»

Les Magnus Marsdals kronikk her.

Nødvendighetsfellen

Ali Esbati skriver i Dagsavisen om hvordan NHO prøver å etablere forestillingen om «nødvendige» velferdskutt i Norge, ved å henvise til slike kutt i bl.a. Storbritannia.

«Mens det er åpenbart at sterke politiske krefter jobber for en avløvet velferd, kan det selv for et øvet øye være vanskelig å på det politiske markedet finne et tydelig program for å utvide, fordype og forbedre velferden. Dette altså til tross for at det samme politiske resonnementet som alltid har pekt fram mot «nødvendigheten» av en slanket velferd, nettopp har bidratt til en global økonomisk kollaps, skriver Esbati.

Les hele kronikken her.

NHOs årskonferanse: Useriøst i operaen

Magnus E. Marsdal spør i en kronikk i VG hvorfor NHO serverer falske fakta til sine konferansegjester i Operaen. NHO påstår at «en stadig større andel av befolkningen er utenfor arbeidslivet.» På denne bakgrunn ønsker man å diskutere noe NHO kaller «trygdebølgen». Men, som Marsdal påpeker:

Da er det litt uheldig at påstanden er bare tull. Fri fantasi. Faktafeil. I virkelighetens Norge, er en stadig større andel av befolkningen innenfor arbeidslivet. Andelen utenfor arbeidslivet blir derfor ikke «stadig større». Den blir mindre. Virkelighetens Norge er blant de tre landene med aller høyest sysselsettingsnivå. Arbeidsfolk flest bidrar hver dag bidrar med sitt arbeid til å skape et solid velferdssamfunn og en økonomi med skyhøy produktivitet. Så finnes det problemer. Ikke minst med tendenser til et ekskluderende arbeidsliv, der innsparing og underbemanning sliter ned arbeidshelsa til pleiere og andre hverdagshelter lenge før tida. Dette må vi ta tak i. Men på en saklig måte. Hva tjener NHO på å svartmale Norges høyt sysselsatte befolkning som om vi var rammet av «trygdebølgen» og snart hjelpeløst fanget i «velferdsfellen»?

Les hele kronikken her.

Enda en bølge

«Velferdsstaten rammes nå ifølge NHO av tre bølger. Eldrebølgen, migrasjonsbølgen – og trygdebølgen. Den siste «følger av at en stadig større andel av befolkningen er utenfor arbeidslivet,» skriver NHO. Dette er en «interessant» påstand, siden det ifølge fritt tilgjengelig statistikk er en stadig større andel av befolkningen som er innenfor arbeidslivet», skriver Ali Esbati i dagens Klassekampen.

«Det kan til sammen se ut som at NHO, med påstandene sine om «trygdebølgen», prøver et støttegrep i kampen om problemformuleringsprivilegiet: Å forsøke å etablere et faktaformuleringsprivilegium. Å ganske enkelt gjenta noen uriktige eller upresise opplysninger helt til de blir oppfattet som selvsagte.»

Les hele kronikken her.