Tag Archives: Manifest

Verdensborger av gemytt

Cathrine Sandnes skriver i Dagbladet om kulturminister Linda Hellelands julehilsen som oppfordret til å «være stolt av det norske».

Selv ville jeg kanskje ha trukket fram litt andre ting, dersom noen hadde bedt meg trekke fram det beste med landet vårt. Velferdsstaten, for eksempel. For ikke å snakke om likestilling, rettssystemet og tilliten vi har til hverandre. Det ville ha kommet langt foran brunost, grøt og Ole Einar Bjørndalen.

[…] Jeg er helt enig med kulturministeren i at man skal være glad og stolt av mye i Norge. Måten vi har forvaltet oljeformuen i fellesskap, for eksempel, i stedet for å gjøre noen få mennesker søkkrike. Måten vi søker å utlikne maktforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, gjennom et organisert arbeidsliv. At hvem som helst kan bli minister, selv med et minimum av kunnskap om området de skal styre – det være seg fisk, folk eller finans.

Les hele kommentaren her.

Et helt vanlig menneske

«Jeg var fire år da jeg oppdaget at jeg så annerledes ut enn andre barn», skriver Cathrine Sandnes i Dagbladet.

I takt med innvandringsveksten og de nye utfordringene som har dukket opp, har sånne som meg blitt usynlige på den gode måten. Vi får være i fred.

Vi blir ikke ropt etter. Vi opplever tvert imot at fremmede mennesker kan finne på å slå av en prat om «muslimene», og ta for gitt at vi er fortrolige med hverandre. Det er ingen som himler med øynene når jeg insisterer på å svare «Norge» når folk spør hvor jeg er fra.

I min levetid har sånne som meg gått fra å være fremmede til å bli helt hverdagslige. Forhåpentlig skjer det samme med dem som blir sett som fremmede nå. De færreste av oss tror det kommer til å gå av seg selv, at det blir smertefritt eller uten gnisninger.

Les hele helgekommentaren her.

Streiker for sikkerheten

Som togpassasjer bør vi være glade for at lokførerne streiker. På jernbanen, der alt nå handler om kostnadskutt og konkurranse, er det godt at noen fremdeles tar ansvar for sikkerheten.

Av Ida Søraunet Wangberg, utreder i Manifest Tankesmie og forfatter av pamfletten Avsporing. Hvordan konkurranse svekker jernbanen

Som togpassasjer er det kjedelig når togene ikke går. Men det er enda kjedeligere dersom toget sporer av, kolliderer eller begynner å brenne. Det kan til og med være dødelig.

Det er dette lokførerstreiken handler om. Lokførerne kjemper for et krav om at alle lokførere skal ha to års utdanning. Dette burde vært et nasjonalt krav bestemt av politikerne, slik det for eksempel er i Sverige. Slik har det også vært i Norge tidligere, fram til nye EØS-regler om jernbanen trumfet det norske regelverket i 2011.

Siden kravet om to års fagutdanning for å bli lokfører ikke er en nasjonal regel lenger, kjemper lokførerne for å få det inn i tariffavtalene med de ulike togselskapene. Så langt har både Flytoget og godsselskapet GreenCargo gått med på dette.

NSB, derimot, nekter. NSB forbereder seg på konkurransen med andre togselskaper, og kutter kostnader der de kan for å øke sjansene sine til å vinne konkurransen om strekningene som legges ut på anbud.

NSBs godsselskap CargoNet har slitt økonomisk etter at det ble innført konkurranse i godstransporten på jernbanen, og har vært i gang med å kutte kostnader lenge. Blant annet har de forsøkt å erstatte den toårige lokførerutdanningen med en egen opplæring på fire måneder. Også her har lokførerne tatt ansvar og meldt ifra til Statens Jernbanetilsyn, som kom med kraftig kritikk av opplegget.

Den norske jernbanen har lenge vært på Europa-toppen når det gjelder sikkerhet. Spørsmålet er hvor lenge det kommer til å vare, når konkurranse og kostnadskutt blir det viktigste både for politikere og togselskaper.

Allerede ser vi antydninger til hvordan økt konkurranse undergraver sikkerhetskulturen som hittil har vært sterk på jernbanen. I fjor politianmeldte Statens Jernbanetilsyn det private godsselskapet Grenland Rail for å ha transportert et skrotet lokomotiv på en av de mest trafikkerte strekningene i Oslo uten tillatelse. Loket var opprinnelig importert fra Sverige som delelokomotiv. Grunnen til at Jernbanetilsynet skal gi slike tillatelser, er at de skal sjekke hvilken tilstand togmateriellet er i, for å sikre at for eksempel bremsene virker.

I Sverige, der det har vært konkurranse på jernbanen i mange år, slo de ansatte i det private togselskapet Veolia i 2014 alarm om at lokførere på enkelte strekninger var alene på toget, uten ombordpersonal. De ansatte fryktet hva som ville kunne skje dersom for eksempel toget skulle stoppe midt i ødemarken, eller begynne å brenne, og lokføreren alene ville måtte stå for evakueringen, med ansvaret for hundrevis av passasjerer.

Når samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen innfører mer konkurranse på jernbanen, bør han være klar over at han samtidig sender ut et signal til togselskapene om at sikkerheten ikke lenger er det viktigste på jernbanen. All erfaring med anbudskonkurranser viser at det til syvende og sist er prisen som teller, og dermed blir kortsiktige kostnadskutt førsteprioritet for togselskapene.

NSB kaster seg inn i konkurransen om togstrekningene, men spørsmålet er hva slags NSB som kommer ut på den andre siden. I en situasjon der NSB er nødt til å underby andre selskaper for å overleve – kan vi være sikre på at selskapet ikke gambler med sikkerheten? NSBs avvisning av lokførernes krav om en skikkelig lokførerutdanning tyder på at vi ikke kan det.

Heldigvis har vi fremdeles ansvarsfulle fagfolk på jernbanen, som sier ifra når hensynet til kortsiktige kostnadskutt går på bekostning av sikkerheten. Forhåpentligvis vil ikke jernbanereformen føre til at vi mister verken dem eller den sikkerhetskulturen de bærer med seg. Men det er slett ikke sikkert.

En forkortet versjon av kommentaren sto på trykk i Klassekampen 8. oktober 2016.

Den norske modellen på prøve

Det skjer store endringer her og nå. Vi har en flyktningkrise som vil skape utfordringer for samfunnet og arbeidslivet slik vi kjenner det. Klarer vi integreringsarbeidet på arbeidsmarkedet, uten å skape en ytterligere marginalisert underklasse?

Ingrid Wergeland, nestleder i Manifest Tankesmie anmelder boka «Den norske modellen – Internasjonalisering som utfordring og vitalisering» for sosoiologen.no.

Les anmeldelsen her.

Debatten om velferdsprofitørene

Nye politiske flertall i flere kommuner ønsker nå å begrense de kommersielle aktørenes rolle i kommunens skattefinansierte velferdstjenester. Det har skapt mye debatt. Manifest har jobbet med denne problematikken lenge, og vi har her samlet bøker, pamfletter, rapporter og notater vi har gitt ut, samt annen informasjon.

Bøker og pamfletter:

Herning_Velferdsprof-500x500

Velferdsprofitørene. Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene 

Linn Herning, 2015.

De skyr offentligheten. De får en stadig sterkere posisjon i samfunnet. Noen lurer unna velferdskroner via skatteparadis. Andre kjøper prangende luksusleiligheter.

De er velferdsprofitørene – de som tjener seg rike på skattefinansierte velferdstjenester.

Hvem er de? Hvordan manipulerer de den offentlige debatten? Og hva skjer når de får ansvaret for skoleelever, pleietrengende og barnehagebarn?

Bestill boka her

Les kronikker, omtale og debatt om boka her

 

Anbud_forside_lav-500x500

På Anbud. Konkurranseutsetting og kommersialisering av velferdstjenester for utsatte grupper

Hvordan ble velferdstjenestene til de mest utsatte gruppene i samfunnet vårt en gullgruve for internasjonale konsern og oppkjøpsfond?

På fem år har sju kommersielle aktører tjent en halv milliard kroner på barnevernstjenester. Omtrent halvparten av plassene i norske barnevernsinstitusjoner drives av private aktører. Også innenfor rusbehandling, psykiatri og tilbudet til personer  med utviklingshemning øker innslaget av anbud og kommersielle selskaper.

I denne pamfletten kan du lese om hva markedstenkning og konkurranse gjør med disse tjenestene, og hva alternativene er.

Bestill pamfletten her

 

FF3 forside lav-500x500

Fellesskap fungerer. Om hvorfor konkurranse truer velferdstjenestene våre

Høyre og Frp mener mer konkurranse vil gjøre velferdstjenestene bedre og mer effektive. Derfor vil regjeringen ha flere private barnehager, skoler og helsetjenester.

Men hva gjør egentlig privatisering og konkurranseutsetting med velferdstjenestene våre? Hvilke konsekvenser har det for kvaliteten? Og hvem tjener på det?

Bestill pamfletten her

Lekebutikk_omslag_lav-500x500

Hva skjer hvis FrP og Høyre får innføre et privatskolemarked i Norge?

Les om:

  • Hva som skjer med «verdens likeste skole» i Sverige
  • Hvordan private investorer beriker seg på norske barnehager
  • De norske privatskolene som brøt reglene, beriket eierne og
    utnyttet sine ansatte

Vi står overfor et verdivalg: Skal barnas oppvekst og opplæring overlates til private investorer i et kommersielt marked?

Bestill pamfletten her

 

 

Rapporter

Rapportene kan lastes ned gratis i pdf-versjon:

 

Faktaark

 

Kronikker

Ida Søraunet Wangberg: «Barn på anbud», Nei til EU / Manifest Tidsskrift, 04.08.2015.

Øyvind Bosnes Engen: «Flinkest i anbudsklassen», Klassekampen 09.06.2015.

Ebba Boye: «Når man vil gjøre helse billigere», Manifest Tidsskrift 29.05.2015.

Ebba Boye: «Privatskoleprofitørene», Manifest Tidsskrift 22.08.2013.

Linn Herning: «Barnehagekommers og rødgrønn naivitet», Manifest Tidsskrift 05.08.2013.

Ebba Boye: «Privatskoleeksperimentet«, Dagbladet 09.07.2013.

 

Kronikker, omtale og debatt om boka Velferdsprofitørene, av Linn Herning:

Radio: Sannhetsministeriet NRK p2 31.10.2015, hele intervjuet med Linn Herning kan høres her.
Kronikk: Velferdens pris Dagbladet 26.10.2015
Artikkel: Bestemor på anbud bli advokatmat NRK 24.10.215
Radio/TV Dagsnytt atten 23.10.2015 debatt om kommersielle barnehager i Oslo.
Radio nova Opplysningen 99,3 23.10.2015 debatt mellom Linn Herning og Matilde Fasting i Civita.
Innlegg: Hvorfor skaper velferdsprofitørene så mye kontrovers? Dagbladet 22.10.2015
Innlegg: Bred front mot velferdsprofitørene. Aftenposten 21.10.2015
Intervju: Et ulovlig, kommunistisk og allergisk skifte. Manifest tidsskrift 21.10.2015
Radioprogram: Ekko om penger i private skoler NRK P2, 01.10.2015

Debatt mellom frifagbevegelse og Espira:
Private barnehager og de ansatte, Torgny Hasås – journalist i LO-media, 22.10.2015
Espira svarer om private barnehager og de ansatte, Jens Schei Hanssen, Espira, 22.10.2015
Svar til Espira: overskuddet i de riktige lommene, Torgny Hasås, 23.10.2015

Les også saken Siste nytt fra velferdsprofitørene (30.09.2015) som handler om hva velferdsprofitørene bedrev under valgkampen, nemlig fusjoner og oppkjøp av flere skattefinansierte velferdstjenster.

 

Omtale/anmeldelse:
…vårens viktigste politiske utgivelse i Norge. Morten Strøksnes i Bergens Tidende, Nordlys og Adresseavisa 23.05.2015). Les her.

…et solid bidrag til en mer opplyst debatt. Synne Corell i Dagens Næringsliv (01.06.2015). Les her.

Boka er lett å lese også for oss som ikke til daglig forholder oss til oppkjøpsfond, konsernbidrag og kreativ restrukturering av selskap. Kari Gåsvatn i Nationen (11.06.2015). Les her.

…obligatorisk lesning for folkevalgte og alle andre som deltar i demokratiet. Ola Innset i Klassekampen (20.06.2015). Les her.

Intervjuer:
Spår helsekommers Dagsavisen 02.06.2015.
De tjener rått på skattepengene våre Frifagbevegelse 02.05.2015.
Hvordan tjene penger på velferdskroner? Manifest tidsskrift 05.06.2015.
Velferdsprofitørene utsolgt på kort tid Fagbladet 06.07.2015
– Privatisering gir mindre demokrati iTromsø 09.08.2015
Frykter ideelle skvises ut Vårt Land 18.08.2015
Frykter misbruk av skattepenger NRK Vestfold 28.04.2015

Kronikk/innlegg/debatt:

Radio/TV-debatt mellom Linn Herning, Petter Furulund (NHO Serivce) og Arild M Olsen (Private Barnehagers Landsforbund) i Dagsnytt atten 01.06.2015. For radioversjon se her, og for TV-versjon se her (temaet velferdsprofitørene starter etter drøyt 16 minutter (16.46)).

Velferdsstatens parasitter. Linn Herning, Klassekampen 02.06.2015.

Beksvart velferdssosialisme Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre, skrevet som tilsvar til Morten Strøksnes sin omtale av boka, Bergens Tidende 30.05.2015.
Mytene om «velferdsvampyrene» Dag Ekelberg i NHO Service, skrevet som tilsvar til Strøksnes, Bergens Tidende 02.05.2015.
Dere bommer grovt. Linn Herning, svar til Ekelberg og Nordby Lunde, Bergens Tidende 02.05.2015.

Hvem er velferdsstatens største snyltere? Linn Herning, Dagbladet 10.06.2015.
Private barnehager har gitt full dekning Svar fra barnehagekjeden Espira, Dagbladet 12.06.2015.
Ja til private i velferden Aksel Braanen Sterri, kommentator i Dagbladet, 18.06.2015.
Velferdsprofitørenes strategi Linn Herning, svar til Espira og Sterri, Dagbladet 19.06.2015.

Ja eller nei til velferdsprofitører Linn Herning, innlegg om konkurranseutsetting av sykehjem Haugesunds avis 19.06.2015
Svar fra NHO Service: Feil om privat drift av sykehjem
Svar fra Spekter: Sverdslag om private aktører
Linn Herning: Svar til NHO Service og Spekter