Lars Gunnesdal svarer på Astrid Melands artikkel i VG 19.juni: «Astrid Meland skriver den 19. juni om valget i Hellas og et mulig “drakmageddon”, og har rett i at landet trenger å rydde opp i den politiske korrupsjonen. Men når hun prøver å forklare hvorfor Hellas har havnet i den situasjonen de har ved å gjengi sentrale fakta som sammenligner landet med Tyskland, går mye feil.»
Tag Archives: Hellas
Fornuft og undergang
Ali Esbati skriver i Klassekampen om venstresidekoalisjonen Syrizas framgang i det nylig avholdte valget i Hellas:
«Massiv skremselspropaganda – innenlandsk og utenlandsk – hindret at Syriza vant helt fram. Men det politiske kartet i Hellas er likevel tegnet om. Det finnes nå en sterk og reell parlamentarisk opposisjon. Folk har mobilisert og tenkt seg om. En vei framover er presentert.
Den veien bør studeres langt utenfor Hellas. For spørsmålet er ikke om gjelden som har blitt bygget opp i finanssektoren, og som nå veltes over på statskassene i land etter land, vil trenge massiv nedskrivning. Spørsmålet er hvem som får diktere vilkårene.»
Les hele kronikken her.
Stream av Manifest Frokost: Hva nå, Hellas?
Manifest Frokost: Hva nå, Hellas?
21. juni kl 08.00-09.30 på Litteraturhuset (Kjellern)
Opptak fra møtet kan sees her.
I kjølvannet av valget inviterer vi til Manifest Frokost for å diskutere utfallet og forsøke å spå hvilken framtid landet har foran seg. Kan Hellas beholde euroen? Hva blir konsekvensene for økonomien dersom landet forplikter seg til ytterligere nedskjæringer? Og hvor mye er egentlig igjen av demokratiet?
I panelet:
Ali Esbati, økonom, Manifest Analyse
Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Halvor Mehlum, professor i samfunnsøkonomi, Universitetet i Oslo
Gro Holm, NRKs utenrikskommentator, dekker valget fra Hellas
Ordstyrer: Yohan Shanmugaratnam, utenriksredaktør i Klassekampen
Mytene om Hellas
Økonomene Ali Esbati og Lars Gunnesdal skriver i Aftenposten om mytene om Hellas.
Hovedtrekkene i fortellingen er at grekerne har seg selv å takke, fordi de har «levd over evne», ikke jobbet nok og gitt seg selv pensjonsvilkår som ikke er bærekraftige. (…) Årsakene til det greske uføret er komplekse. Man må blant annet se på konstruksjonen av euroen, som konsekvent har gagnet tysk kapital på bekostning av så vel tyske reallønninger som konkurranseevnen i Sør-Europa. Man må fremfor alt skjønne at problemene er mye større enn Hellas.
Les gjerne mer i notatet «Den late greker» fra desember 2011.
Nytt notat: «Den late greker»
Befolkningen i Hellas er rammet av en økonomisk og sosial krise som for kort tid siden framsto som utenkelig i Vest-Europa. Notatet ser nærmere på forestillingen om grekere som jobber for lite, pensjonerer seg for tidlig og bevilger seg en velferd de ikke har råd til.
Fakta forteller en annen historie enn myten om «den late greker».
Statistikken viser at greske arbeidere arbeider lenger, har kortere ferier og opplever stort arbeidspress. Offentlige trygde- og helsekostnader ligger under gjennomsnittet i EU.
Like fullt har landet blitt utsatt for en brutal sparepolitikk som har virket mot sin hensikt: Den greske statsgjelden er i dag større enn ved krisens utbrudd for 2 år siden.
Konsekvensene:
- Bare fra 2009 til 2011 ble den offisielle arbeidsløsheten doblet fra 9 til 18 prosent.
- Ungdomsarbeidsledigheten er over 40 prosent.
- Lønnsnivået for offentlige ansatte er redusert med 30 prosent.
- Selvmordsratene er doblet, og mange flytter fra landet.
