Forrige uke lanserte vi rapporten «Når boligboblen brister. Lærdommer fra boligboomen og krakket i Irland» med oppslag i Klassekampen og en kronikk i Dagbladet. Leser man rapporten, ser man at en interessant lærdom fra Irland er den store motviljen som møtte de som påpekte at pris- og gjeldsveksten ikke var bærekraftig. I den sammenhengen er det interessant å se hvordan en rapport som påpeker dette ble omtalt her hjemme.
Etter at Klassekampen-oppslaget ble plukket opp av NTB, fulgte en rekke mindre oppslag om rapporten i ulike medier. Nettstedet NA24 valgte å kalle sin artikkel «-Mot halvering av boligprisene» – med en tankestrek foran – som ga inntrykk av at dette var et direkte sitat fra Ebba Boye (overskriften er nå endret). Riktignok har de irske boligprisene halvert seg de siste fem årene, men verken i rapporten eller i det opprinnelige Klassekampen-intervjuet har vi sagt noe om hva vi tror om prisveksten i det norske boligmarkedet de neste årene. Om noe, advarer vi mot konsekvensene av fortsatt pris- og gjeldsvekst, og vi påpeker at mange tunge aktører, også i Norge, mener at dette ikke kan vare evig.
Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum spiller videre på denne overskriften i sin egen spalte «Når kommer dette boligkrakket?», og hevder at «venstresidens tenketank spår halvering av boligprisene». Stavrum kaller oss for «økonomiske ragnarokk-spåmenn» som sprer frykt for å fremme vår «uspiselige medisin», redusert rentefradrag og innføring av boligskatt. Stavrums premiss om halverte boligpriser har derimot Nettavisen funnet på selv, og det vitner om at rapporten vår neppe har blitt lest særlig nøye, men at man kun er ute etter å diskreditere.
I Finansavisen kaller investor Ola Mæle oss for «dommedagsprofeter», og følger opp med at han tror vi heller får se at «what goes up, can go even more up». Han får i samme avis følge av et samstemt økonom- og eiendomsmeglerkorps som spår fortsatt boligprisvekst.
Det kan godt være at de alle får rett. Men det kan også hende de tar feil, slik som i Irland. Vårt poeng, og som vi viser til i rapporten, er hvordan den kraftige prisveksten lenge ble avfeid som uproblematisk, fordi man mente den kunne forklares med høy etterspørsel og for få boliger. Denne holdningen fikk dominere debatten i Irland i boom-årene, og det førte til at økt boligbygging alene endte med å skyve bort alternative, og politisk upopulære, virkemidler for å bremse prisveksten. Boligprisene, og irenes gjeld, fortsatte derimot å vokse kraftig gjennom flere år, parallelt med rekordhøy boligbygging, før bobla sprakk i 2007.
Irske politikere valgte å ikke ta i bruk andre virkemidler for å dempe prisboomen, og det angrer de på i dag.
