Tag Archives: finanskrise

Finanskrisen og borgerlig politikk

Ali Esbati skriver om finanskrisen og den svenske borgerlige regjeringens løsninger:

«I Sverige berömmer sig regeringen för att ha ”klarat” krisen med ”starka finanser”. Retoriken är skamlös. Arbetslösheten ökade snabbare än EU-genomsnittet efter finanskrisen. I ett europeiskt perspektiv är de svenska skattesänkningarna dramatiska. Den reella täckningsgraden i a-kassan har sjunkit till under OECD-genomsnitt. Fattigdomsnivåerna bland sjuka och arbetslösa har stigit brant.»

Ali Esbati i en kommentar i den svenske ukeavisen Flamman.

Les kommentaren her.

Finansjackpot

«Krisa i finansmarkedet er omskapt til en gjeldskrise i over hele Europa», skriver Ali Esbati i en kronikk i Klassekampen.

«Finanskrisen er altså overført til en gjeldskrise over hele Europa. Først ble finansakrobatene uanstendig rike på et vilt finanssystem. Nå har statene tatt over svarteper-gjelden og skal omsette den – på finansmarkedene. Som garanti stilles dagens velferd for millioner av europeere samt framtidig arbeidsinnsats og fremtidige pensjonsrettigheter,» skriver Esbati.

Les kronikken her

Det økonomifaglige «politbyrå» og finanskrisen

Mange sentrale økonomer har rettmessig måttet tåle sterk kritikk og har mistet mye autoritet i forbindelse med den pågående finanskrisen. Samtidig har alternative retninger innen økonomifaget, inkludert flere økonomer som klart og tydelig advarte om hva de mente verdensøkonomien hadde i vente, ikke blitt viet mye oppmerksomhet.

Den økonomiske idéhistorikeren Philip Mirowski har skrevet en artikkel som peker på noen mulige forklaringer på hvordan det kunne gå så galt som det gikk. Mirowski hevder at den uheldige utviklingen innen økonomifaget i nyere tid startet på 60-tallet med at historiske og filosofiske perspektiver systematisk og bevisst ble utelatt fra de største økonomiske fagjournalene. Økonomer fra den påfølgende generasjonen som ønsket å gjøre akademisk karriere måtte forholde seg til dette, og valgte i større grad enn før en matematisk og abstrakt framstillingsform.

Over tid førte dette til at: «…by the 1990s there was no longer any call for offering courses in philosophy or history of doctrine any longer, since there were no economists with sufficient training (not to mention interest) left in order to staff the courses.»

Utviklingen har ført til at økonomi-profesjonen har fått preg av å være «a kind of Politburo of economic thinking», som økonomen James K. Galbraith uttrykte det i 2000. I sin glimrende nye artikkel «Who Are These Economists, Anyway?» viser Galbraith til arbeidet til flere økonomer som fortjener å bli hevet fram i lyset. Selv om det hender at media refererer til at det finnes økonomer som forutså finanskrisen, så navngis de sjelden: «They are not named. Their work is not cited. Their story remains untold. Despite having been right on the greatest economic question of a generation – they are unpersons in the tale.»

Les artikkelen til Mirowski her.

Les artikkelen til Galbraith her.

Lønnskutt -for hvem?

«Fordelingen av lønn og formue er ikke bare et utfall av, men også grunnleggende bestemmende for hvordan økonomien fungerer», skriver Ali Esbati i en kronikk i Klassekampen.

Esbati presenterer forskning som viser sammenheng mellom høye lederlønninger og dårlig behandling av ansatte: «Selskaper med høye lederlønninger og bonuser er signifikant mer tilbøyelige til for eksempel å ha en fagforeningsfiendtlig virksomhet, bryte med arbeidsmiljøbestemmelser og underfinansiere pensjonsforpliktelsene sine i betydelig grad».

I flere europeiske land kuttes det i lønn og pensjon til offentlig ansatte. «For å komme oss ut av krisen må vi redusere lønnsutgiftene, sier våre politiske ledere. Det har de kanskje rett i, men det kan virke som de kutter i feil lønninger,» skriver Gérard Duménil, økonomi og forskningsleder ved CNRS (EconmiX) i Le Monde Diplomatique

Les Esbatis kronikk her.
Les Duménils kronikk her.

Globalisert depresjonspolitikk

Manifest Analyses Ali Esbati skriver i en kronikk i Klassekampen om «krisetiltakene» rundt om i verden i kjølvannet av finanskrisen:

Krisetiltakene er destruktive for det overordnede økonomiske resultatet – men de passer godt med et sentralt premiss: At den økonomiske politikken ikke skal forstyrre rådende maktforhold og fordelingsmønstre. De som før krisen har kunnet kare til seg privilegier og formuer, får nå sine posisjoner beskyttet også ved svak eller negativ vekst.

Les hele kronikken her.