Tag Archives: euro

Fordeling og stagnasjon

Ali Esbati skriver i Klassekampen om situasjonen i Spania, der innstrammingene som nå gjennomføres for å redde bankene innebærer en «statsfinansiell selvmordsaksjon».

«Den politiske konklusjonen, er at en realistisk vei ut av krisen ikke kan legges utenom behovet for kraftig omfordeling. Fra overskudd til lønninger, særlig i de landene som har store handelsoverskudd, fra privat forbruk til offentlig forbruk, fra finanspapirer til reelle investeringer, fra fossil energi til fornybar. Spørsmålet blir hvilke organisasjoner som skal målbære dette behovet. I Spanias gater gjør man i det minste et forsøk», skriver Esbati.

Les hele kronikken her.

Melands faktafest

Lars Gunnesdal svarer på Astrid Melands artikkel i VG 19.juni: «Astrid Meland skriver den 19. juni om valget i Hellas og et mulig “drakmageddon”, og har rett i at landet trenger å rydde opp i den politiske korrupsjonen. Men når hun prøver å forklare hvorfor Hellas har havnet i den situasjonen de har ved å gjengi sentrale fakta som sammenligner landet med Tyskland, går mye feil.»

Les hele innlegget her.

Fornuft og undergang

Ali Esbati skriver i Klassekampen om venstresidekoalisjonen Syrizas framgang i det nylig avholdte valget i Hellas:

«Massiv skremselspropaganda – innenlandsk og utenlandsk – hindret at Syriza vant helt fram. Men det politiske kartet i Hellas er likevel tegnet om. Det finnes nå en sterk og reell parlamentarisk opposisjon. Folk har mobilisert og tenkt seg om. En vei framover er presentert.

Den veien bør studeres langt utenfor Hellas. For spørsmålet er ikke om gjelden som har blitt bygget opp i finanssektoren, og som nå veltes over på statskassene i land etter land, vil trenge massiv nedskrivning. Spørsmålet er hvem som får diktere vilkårene.»

Les hele kronikken her.

Nytt notat: «Den late greker»

Befolkningen i Hellas er rammet av en økonomisk og sosial krise som for kort tid siden framsto som utenkelig i Vest-Europa. Notatet ser nærmere på forestillingen om grekere som jobber for lite, pensjonerer seg for tidlig og bevilger seg en velferd de ikke har råd til.

Fakta forteller en annen historie enn myten om «den late greker».

Statistikken viser at greske arbeidere arbeider lenger, har kortere ferier og opplever stort arbeidspress. Offentlige trygde- og helsekostnader ligger under gjennomsnittet i EU.

Like fullt har landet blitt utsatt for en brutal sparepolitikk som har virket mot sin hensikt: Den greske statsgjelden er i dag større enn ved krisens utbrudd for 2 år siden.

Konsekvensene:

  • Bare fra 2009 til 2011 ble den offisielle arbeidsløsheten doblet fra 9 til 18 prosent.
  • Ungdomsarbeidsledigheten er over 40 prosent.
  • Lønnsnivået for offentlige ansatte er redusert med 30 prosent.
  • Selvmordsratene er doblet, og mange flytter fra landet.

Last ned notatet her.
Les omtale i Klassekampen her.

Euroen: Dyr prestisje

Økonom Ali Esbati er ukens skribent i Nei til EU, og skriver om konsekvensene av den økonomiske politikken som blir ført i de baltiske landene for å tilpasse seg euro-samarbeidet.

«Kostnadene for krisen betales ikke bare av dem som blir fattige og arbeidsløse i dag, men kommer også til å måtte være med i overskuelig framtid, gjennom avindustrialisering, tapt kompetanse, sosiale problemer som blir kroniske. Men regjeringene har altså med bindingen til euroen som verktøy ”orket” å føre en politikk som har veltet disse kostnadene over på vanlige folk og på den virkelige økonomien,» skriver Esbati.

Les hele innlegget her.