Tag Archives: demografi

Den demografiske bomben?

Vil den aldrende befolkningen over tid medføre en uholdbar byrde for framtidens sysselsatte? Økonomen Dean Baker mener en slik tankegang har ført til at «otherwise sane people» ser for mørkt på framtiden: «Don´t believe the hype about ageing populations imposing impossible costs: productivity is growing faster than longevity», skriver Baker i artikkelen «The demographic timebomb defused» i Guardian.

«The reason that we are on average much wealthier today, even though we have a much larger population of retirees is productivity growth. Such gains in output will allow our children and grandchildren to enjoy much higher living standards than workers today, even while supporting a larger population of retirees».

Les hele artikkelen i Guardian her.

Demografidemagogi

«Det økende antallet pensjonister per yrkesaktiv er gjennom siste tiår trolig det viktigste og mest brukte argumentet for innstramming av offentlige velferdsrettigheter i Norge», skriver Magnus E. Marsdal i Klassekampen 18.12, med referanser til Manifest Analyses ferske rapport «Fortsatt råd til felles velferd?».

«Demografisk demagogi om eldrebølgen transformerer politiske valg til økonomisk nødvendighet. Politikernes rolle reduseres fra å stake ut kursen til den «pedagogiske» oppgaven å forklare velgerne at høyrepolitikk nå blir eneste politikk,» skriver Marsdal.

Les kronikken her.
Les rapporten «Fortsatt råd til felles velferd?» her.

Svar til Jan Arild Snoen

Jan Arild Snoen kommenterer vår nye rapport «Fortsatt råd til felles velferd?» på Minervas nettsider.

“Den demografiske utviklingen medfører uansett finansieringskilde et økt behov for ressurser innen eldreomsorgen. Det vi argumenterer for er at dette bør skje i felleskapelig regi, og at det økte ressursbehovet bør hentes inn via skattesystemet. Dette vil i så fall innebære at en større del av fremtidig konsumvekst vil skje innen offentlig tjenesteyting.

Konsekvensen av å holde skattenivået nede er ikke at kostnadene til eldreomsorg blir mindre – det vil derimot medføre at den enkeltes mulighet til å sørge for egen alderdom vil begrenses av innholdet i egen lommebok. Alternativ finansiering ved bruk av økte egenandeler vil ha tilsvarende effekt" skriver samfunnsøkonom Lars Gunnesdal i et svar til Snoen.

Les hele Gunnesdals svar her.
Les Snoens kritikk her
Last ned rapporten her.

Drømmen om eldretsunamien

«Det er politisk ønsketenkning fra høyresiden at eldrebølgen må føre til innstramninger offentlig velferd» skriver Magnus Marsdal i en kronikk i Dagbladet i dag.

«For flere aktører synes det åpenbart at demografien i seg selv vil tvinge fram innstramming av offentlige velferdsytelser. (…) Det er på tide å undersøke holdbarheten i slike antakelser om at eldrebølgen må føre til innstramming av innbyggernes velferdsrettigheter. Det er nødvendig å klargjøre hva som er økonomiske nødvendigheter og hva som er politiske valg» skriver Marsdal.

Les kronikken her
Les rapporten her.

Rapport: «Fortsatt råd til felles velferd?»

Rapporten «Fortsatt råd til felles velferd?». Den handler om de økonomiske utsiktene for fellesskapelig velferd i Norge under «eldrebølgen».

Her er noen av konklusjonene:

• Påstander om at eldrebølgen tvinger Norge til innstramming av offentlige velferdsrettigheter har ingen støtte i Perspektivmeldingens framskrivinger.

• Dette betyr ikke at eldrebølgen ikke innebærer reelle utfordringer (særlig bemanningsmessig), men at samfunnsøkonomien vil være i god stand til å løse disse utfordringene.

• Samfunnsøkonomien fram mot 2060 vil ha nok ressurser til å videreføre dagens fellesskapelige velferdsrettigheter, øke standarden innen helse og omsorg med 1 prosent hvert eneste år og samtidig oppebære en solid vekst i privat kjøpekraft. Dette scenariet forutsetter at Norge velger en slik politikk. Det krever på ingen måte noe «skattesjokk», men derimot en økt skatteandel tilsvarende 0,23 prosentpoeng årlig økning av totalt skatte- og avgiftsnivå over perioden (basert på Perspektivmeldingens prognoser).

• HOVEDKONKLUSJON: Svekket fellesskap fram mot 2060 er en politisk mulighet, men ikke en økonomisk nødvendighet. Den tyngste myten i norsk politikk er at eldrebølgen må føre til innstramming av våre felles velferdsrettigheter.

Les rapporten her.
Les sak i Aftenposten: «– Får mer i lommeboken i 2060»
Les kronikk i Dagbladet her