Tag Archives: cathrine sandnes

Verdensborger av gemytt

Cathrine Sandnes skriver i Dagbladet om kulturminister Linda Hellelands julehilsen som oppfordret til å «være stolt av det norske».

Selv ville jeg kanskje ha trukket fram litt andre ting, dersom noen hadde bedt meg trekke fram det beste med landet vårt. Velferdsstaten, for eksempel. For ikke å snakke om likestilling, rettssystemet og tilliten vi har til hverandre. Det ville ha kommet langt foran brunost, grøt og Ole Einar Bjørndalen.

[…] Jeg er helt enig med kulturministeren i at man skal være glad og stolt av mye i Norge. Måten vi har forvaltet oljeformuen i fellesskap, for eksempel, i stedet for å gjøre noen få mennesker søkkrike. Måten vi søker å utlikne maktforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, gjennom et organisert arbeidsliv. At hvem som helst kan bli minister, selv med et minimum av kunnskap om området de skal styre – det være seg fisk, folk eller finans.

Les hele kommentaren her.

Et helt vanlig menneske

«Jeg var fire år da jeg oppdaget at jeg så annerledes ut enn andre barn», skriver Cathrine Sandnes i Dagbladet.

I takt med innvandringsveksten og de nye utfordringene som har dukket opp, har sånne som meg blitt usynlige på den gode måten. Vi får være i fred.

Vi blir ikke ropt etter. Vi opplever tvert imot at fremmede mennesker kan finne på å slå av en prat om «muslimene», og ta for gitt at vi er fortrolige med hverandre. Det er ingen som himler med øynene når jeg insisterer på å svare «Norge» når folk spør hvor jeg er fra.

I min levetid har sånne som meg gått fra å være fremmede til å bli helt hverdagslige. Forhåpentlig skjer det samme med dem som blir sett som fremmede nå. De færreste av oss tror det kommer til å gå av seg selv, at det blir smertefritt eller uten gnisninger.

Les hele helgekommentaren her.

Den som bygger landet

Noen ganger likner Jesus veldig på Ayn Rand.

Les Cathrine Sandnes´ helgekommentar i Dagbladet.

Hadde Sylvi Listhaug støtt på Moses med følget sitt, i sin uendelig lange vandring fra Egypt til det forjettede land, ville hun sannsynligvis blitt veldig oppgitt. Først og fremst fordi jødene var så sinnssykt ineffektive, der de kravlet seg fram i ørkenen. «40 år!», ville hun ha tenkt. «Er det mulig å bruke så lang tid på å gå så kort?!» Dette ville Sylvi Listhaug ganske sikkert ha gjort noe med. Med sin karakteristiske sans for effektivitet ville hun gått rett inn i situasjonen, tatt ut de som – av ulike grunner – ikke gikk like raskt som tetsjiktet, og sørget for å få en liten, men eksklusiv, gruppe fram til Jerusalem på mindre enn et år.

Les hele kommentaren her.

Et kongerike for en skisko

Noen har blitt enige om at skattene skal ned. Selv om man må lete etter dem som har bedt om det.

Les Cathrine Sandnes´ helgekommentar i Dagbladet.

Ifølge skattekalkulatoren som fulgte med da statsbudsjettet ble lagt fram, kommer husstanden vår til å betale noen tusenlapper mindre i skatt neste år. Hvis kalkulatorene regner rett, vil beløpet tilsvare halvannet par av årets superfancy modell av Alpina skisko – med karbonsåle og -hælkappe. Til sammenligning vil skatteletten til våre barns nyutdannede lærere tilsvare to tuber universalklister. Man trenger ikke befinne seg langt til venstre i politikken for å mene at det burde ha vært motsatt. Altså at skattesystemet skulle ha virket omfordelende i stedet for å understreke og øke forskjellene. Man trenger ikke en gang å befinne seg på venstresiden for å mene at skatteletter for privatpersoner er unødvendig. Det holder lenge å være som folk flest.

Les hele kommentaren her.