Ny rapport fra Manifest Analyse om handlingsrommet for en aktiv boligpolitikk i kommune-Norge.
Ny rapport fra Manifest Analyse om handlingsrommet for en aktiv boligpolitikk i kommune-Norge.
Norges Bank, Finanstilsynet og statsminister Jens Stoltenberg uttrykker bekymring for bærekraften i et skyhøyt privat gjeldsnivå, etter at boligpriser og husholdningenes gjeld har økt med 250 prosent de siste 20 årene (justert for inflasjon). Den norske gjeldsgraden er nå blant de høyeste i OECD og langt høyere enn den var i USA før det store boligkrakket i 2007–2008.
LIKEVEL MANGLER de styrende politisk vilje til effektive tiltak mot den ekstreme prisveksten. Denne rapporten løfter fram tre nødvendige grep for å dempe boligprisveksten og motvirke et ødeleggende boligkrakk.
Forrige uke lanserte vi rapporten «Når boligboblen brister. Lærdommer fra boligboomen og krakket i Irland» med oppslag i Klassekampen og en kronikk i Dagbladet. Leser man rapporten, ser man at en interessant lærdom fra Irland er den store motviljen som møtte de som påpekte at pris- og gjeldsveksten ikke var bærekraftig. I den sammenhengen er det interessant å se hvordan en rapport som påpeker dette ble omtalt her hjemme.
Etter at Klassekampen-oppslaget ble plukket opp av NTB, fulgte en rekke mindre oppslag om rapporten i ulike medier. Nettstedet NA24 valgte å kalle sin artikkel «-Mot halvering av boligprisene» – med en tankestrek foran – som ga inntrykk av at dette var et direkte sitat fra Ebba Boye (overskriften er nå endret). Riktignok har de irske boligprisene halvert seg de siste fem årene, men verken i rapporten eller i det opprinnelige Klassekampen-intervjuet har vi sagt noe om hva vi tror om prisveksten i det norske boligmarkedet de neste årene. Om noe, advarer vi mot konsekvensene av fortsatt pris- og gjeldsvekst, og vi påpeker at mange tunge aktører, også i Norge, mener at dette ikke kan vare evig.
Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum spiller videre på denne overskriften i sin egen spalte «Når kommer dette boligkrakket?», og hevder at «venstresidens tenketank spår halvering av boligprisene». Stavrum kaller oss for «økonomiske ragnarokk-spåmenn» som sprer frykt for å fremme vår «uspiselige medisin», redusert rentefradrag og innføring av boligskatt. Stavrums premiss om halverte boligpriser har derimot Nettavisen funnet på selv, og det vitner om at rapporten vår neppe har blitt lest særlig nøye, men at man kun er ute etter å diskreditere.
I Finansavisen kaller investor Ola Mæle oss for «dommedagsprofeter», og følger opp med at han tror vi heller får se at «what goes up, can go even more up». Han får i samme avis følge av et samstemt økonom- og eiendomsmeglerkorps som spår fortsatt boligprisvekst.
Det kan godt være at de alle får rett. Men det kan også hende de tar feil, slik som i Irland. Vårt poeng, og som vi viser til i rapporten, er hvordan den kraftige prisveksten lenge ble avfeid som uproblematisk, fordi man mente den kunne forklares med høy etterspørsel og for få boliger. Denne holdningen fikk dominere debatten i Irland i boom-årene, og det førte til at økt boligbygging alene endte med å skyve bort alternative, og politisk upopulære, virkemidler for å bremse prisveksten. Boligprisene, og irenes gjeld, fortsatte derimot å vokse kraftig gjennom flere år, parallelt med rekordhøy boligbygging, før bobla sprakk i 2007.
Irske politikere valgte å ikke ta i bruk andre virkemidler for å dempe prisboomen, og det angrer de på i dag.
I vår nye rapport «Når boligboblen brister» sammenligner vi boligbobla i Irland med situasjonen på boligmarkedet her hjemme i Norge. Erfaringen fra Irland viser at massiv boligbygging alene ikke demper prisene.
Ali Esbati skriver om den kraftige boligprisveksten i Klassekampen.
Han skriver: «Nordmenn betaler i dag i gjennomsnitt tre ganger så stor del av inntekten sin for boligen, sammenliknet med på 1970-tallet. Den vanlige kjøperen i storbyene må betale mer for å ha et sted å bo – og tar opp nødvendige lån for det. Men lånet oppfattes også delvis som en investering i noe man venter vil øke i verdi. […]
Men bolig er ikke en vare man kan produsere, kjøpe og selge som elektronikkdings eller frukt. Boligmarkedet er uløselig knyttet sammen med byplanlegging, sosioøkonomisk struktur, og sparing og investering på samfunnsnivå. Hvis de problemene som nå truer med å skade norsk økonomi skal løses, kreves det politisk innsats som har til hensikt å stoppe den økende markedifiseringen av boligsektoren.»