I norsk sykelønnsdebatt er det mange som refererer til Sverige – statsministeren har gjort det, «ekspertutvalget» som ble nedsatt av regjeringen gjør det flere ganger i sine anbefalninger og mediene har ofte tatt opp forskjellene i sykefraværsstatikken mellom Sverige og Norge.
I Sverige har sykefraværsstatikken riktig nok blitt presset ned. Men til hvilken pris – og med hvilke begrunnelser? I den ferske boken «Kampen om sjukfrånvaron» har den svenske forskeren Björn Johnson analysert den svenske sykelønnsdebatten over tid. Resultatene gir en god bakgrunnsforståelse også for den norske debatten. I dag skriver Johnson i en artikkel i Sydsvenskan:
Det är en myt att svenskar varit sjukskrivna mer än människor i andra europeiska länder. Jämförelserna haltar eftersom länderna skiljer sig åt både vad gäller sysselsättning och sjukförsäkringssystem.
Johnson peker på at den svenske debatten i begynnelsen av 2000-tallet var «full av myter, misforståelser og overdrivelser». Det ble påstått at Sverige opplevde «en eksplosjon av nye sykemeldinger». Dette var ikke sant – for øvrig på samme måte som det ikke er sant i Norge i dag. Forklaringen på den høyere sykefraværsstatikken var lengre sykefraværsperioder. Johnson viser at dette var en effekt av større vansker for folk når de skulle tilbake i jobb.
Likevel førte den opphetede svenske debatten til en rekke innstramminger i ordningene. Den svenske høyreregjeringen har de siste årene tatt harde grep. Men som Björn Johnson skriver:
Att sjuktalen nu går ner innebär inte nödvändigtvis att fler kommit tillbaka i arbete.
Manifest Analyse har flere ganger påpekt de svært dramatiske virkningene de svenske innstrammingene har for syke enkeltmennesker. (se for eksempel her, her og her). De svenske reglene dreier seg blant annet om byråkratisk overprøving av legenes avgjørelser. I dag rapporterer Sveriges Radio om konflikter mellom byråkratene ved svenske NAV og legene:
De nya sjukförsäkringsreglerna har lett till att Försäkringskassan och enskilda läkare ofta hamnar i bråk.
Legene er opprørt over at deres pasienter blir dårlig behandlet og nektet penger til tross for tydelige diagnoser. Saksbehandlerne føler seg krenket, fordi de bare gjør jobben sin og følger de politisk bestemte reglene.
Spørsmålet er om denne utviklingen er et godt forbilde for Norge.
(Mer lesning av Björn Johnson om den svenske sykelønnsordningen: «Missvisande mediebilder om den höga sjukfrånvaron»)
