På LO stats kartellkonferanse forrige uke argumenterte statsminister Jens Stoltenberg for å stramme inn alderspensjonen til uføre. Stoltenberg brukte eksempler for å vise at dagens pensjonsordning i visse tilfeller gir uføre mer enn arbeidstagere i jobb. Men regnestykket statsministeren baserer sitt eksempel på er lagt til årstall 2025. «Først da er det påpekte problemet en mulig realitet for 64-åringene i det tenkte eksemplet,» skriver Magnus E. Marsdal.
Dermed burde det de nærmeste 15 år, i tråd med statsministerens argumentasjon overfor Kartellkonferansen, ikke finnes noen grunn til å innføre levealdersjustering av uføres alderspensjon. Hvordan man håndterer usikkerheten, framstår som et politisk valg: Skal man innføre innstrammingen av uføres alderspensjon og så vente og se hva det blir til med skjerming, eller skal man la tvilen komme de uføre til gode og vente og se om det blir nødvendig med levealdersjustering? I dette veivalget ligger harde realiteter for de uføre, som nå risikerer betydelige kutt i sine ytelser som prosent av inntekt. Samtidig ligger det trolig betydelig politisk symboleffekt for regjeringen i denne saken.
Marsdal stiller syv spørsmål til Stoltenberg, i et brev publisert i Klassekampen i dag. Les brevet her.
