Den greske regjeringen fortsetter å kutte i budsjettene for å tekkes kreditorene. I dag lovet finansminister Venizelos at myndighetene «er beredt på å gjennomføre nødvendige tiltak uansett hvor stor den politiske kostnaden blir».
Kostnaden er langt fra bare politisk. «The first year of austerity shows that the medicine is worse than the disease», skriver den greske fagforeningslederen Zoe Lanara på TUC sine hjemmesider. Lanara beskriver hvordan vanlige grekere blir rammet hardt av regjeringens innstrammingstiltak; arbeidsledigheten har doblet seg siden 2008, det samme har selvmordsraten. 1 av 4 grekere befinner seg nå under fattigdomsgrensen.
Lanara avslutter: «The Greek debt crisis is surely rooted in domestic flaws. It has however, become uncontrollable owing to the destructive drive of finance capital to maximize profits by betting on sovereign debt and the inability if the EU to articulate a coherent response. As lasting social regression looms and bankruptcy beckons, the challenge is to reclaim our economy and our lives, protect workers and assert our role as trade unions.»
Notatet «Inequality, poverty and the crisis in Greece» fra ETUI, konkluderer med at den fattigste delen av befolkningen har båret den største byrden av nedstrammingene. Samtidig har landets elite trolig gjemt unna så mye som 600 milliarder euro på hemmelige sveitsiske bankkontoer. Budsjettkrisen er dermed vel så mye et uttrykk for mange år med usosial beskatning og omfattende skatteunndragelser.
I artikkelen «Crisis and Class Struggle in the Eurozone» skriver Vicente Navarro: «The public deficits in Portugal, Ireland, Greece and Spain were the result of declining state revenues, not expanding public expenditures […] the problem of the public debt is thus basically a political, not an economic or financial one.»
Les Lanaras innlegg «Austerity: the union take on a very Greek tragedy» her.
Les notatet «Inequality, poverty and the crisis in Greece» her.
Les artikkelen «Crisis and Class Struggle in the Eurozone» her.
