Jens Stoltenberg har i lys av den økonomiske krisa i verdensøkonomien tatt til orde for å gjøre det kommende lønnsoppgjøret til et «solidaritetsoppgjør», forstått som en opprettholdelse av den etablerte frontfagsmodellen, der lønnsveksten i konkurranseutsatt industri legger rammen for lønnsveksten i resten av økonomien.
Ali Esbati skriver om dette i Magasinet for fagorganiserte.
«Men dette bør ikke automatisk føre til konklusjonen at norske lønnsmottakere, verken i industrien eller utenfor, må holde igjen sine lønnskrav for å dempe arbeidsløshetsrisikoen. […] Hvis de sektorer som er markedsrettede og utsatt for internasjonal konkurranse skal fungere godt og dynamisk, må det også til velfungerende infrastruktur, utdanningssystemer og offentlige tjenester. Derfor kan man problematisere en “solidaritet” som i praksis innebærer at lønnsforskjellene mellom industriarbeidere og for eksempel handels- eller helsepersonell ikke blir mindre.»
