I en god og underholdende tale til LOs Kartellkonferanse på Gol, sto statsminister Jens Stoltenberg fast på at uføres alderspensjon skal strammes inn med levealdersjustering. På dette punktet kom han ikke LO i møte.
Av Magnus E. Marsdal, Gol
Stoltenberg avviste full skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering fordi dette vil bli urimelig. Han brukte et tenkt eksempel, referert på Fri fagbevegelse:
BEKYMRET
Statsministeren er bekymret for at en 64-åring som blir erklært medisinsk ufør skal få høyere alderspensjon etter fylte 67 år enn kollegaen som gikk av med AFP som 64-åring.
Derfor skal også uføres alderspensjon strammes inn gjennom levealdersjustering. Dette kritiserer mange fordi de uføre aldri vil kunne motvirkre levaldersjusteringens kutt ved å stå lenger i arbeid.
FRAMTIDIG SKJERMING?
Statsministeren uttrykte forståelse for dette argumentet. Hans tanke om hvordan man skal hindre at levealderjustering av uføre blir helt urimelig i tiårene framover, er at man skal lage en mekanisme som slår inn først når ulikhetene mellom alderspensjoner begynner å øke.
Det er nemlig bare hvis de yrkesaktive kompenserer innstramming ved å stå lenger i arbeid at disses pensjon vil «dra fra» de uføres, hevdet Stoltenberg. Og hvis såfremt dette skjer, kan det tenkes en skjerming av de uføres alderspensjon mot levealdersjustering.
Ellers vil ulikhetene i alderdommen økes av levealdersjustering.
PRIVATE FORSKJELLER
Dette kan høres fint ut. Men mekanismen fanger ikke opp en stor del av den ulikheten som vil utvikle seg i virkelighetens Norge.
Mange vil jo motvirke pensjonsreformens innstramming ved privat pensjonssparing. Og dette er det yrkesaktive med lønn som har råd til, ikke uføre som klarer seg på en mager uførepensjon.
Resultatet blir at mange yrkesaktive har privat oppsparing og dermed råd til å gå av med solid pensjon, fordi de får private tillegg oppå sin innstrammede folketrygd. Stoltenbergs skjermingsmekanisme gir ingen skjerming mot denne økte ulikheten.
TJENESTEPENSJON
I tillegg vil fagbevegelsen framover kjempe for bedre tjenestepensjon i private bedrifter. Dette er individuelt opptjent tilleggspensjon som man tjener opp ved arbeidsplassen, og som kommer oppå Folketrygden.
Hvem får tjenestepensjon? Igjen: De yrkesaktive med lønn, ikke de uføre med uføretrygd.
Heller ikke denne ulikheten fanger Stoltenbergs skjermingsmekanisme opp.
TENKT EKSEMPEL
Jens Stoltenberg uttrykker bekymring ved tanken på et tenkt eksempel, der en 64-åring etter grundig utredning blir erklært medisinsk ufør og dermed får noe høyere alderspensjon enn sin kollega, som gikk på AFP og fikk levealdersjustering.
Jeg tror ikke dette er noen stor velferdsbekymring blant folk flest, og definitivt ikke blant rød-grønne velgere.
De er trolig mer bekymret ved tanken på de mange tusen virkelige eksemplene på medmennesker som først må klare seg gjennom mange år på en mager uførepensjon, for deretter å få sin alderspensjon innstrammet av staten.
Det er disse en velferdsstat bør bekymre seg for. De som står uten arbeidshelse og uten mulighet til å kompensere innstrammingene, verken ved å spare privat eller ved å stå lenger i arbeid.
PS.
En saksopplysning: Det stemmer ikke, som Stoltenberg hevder, at levealdersjustering av uføres alderspensjon er avgjort av Stortinget. I pensjonsreformen er spørsmålet om uføres alderspensjon ikke behandlet.
Derfor ble det gjort et midlertidig vedtak om dette i vår, lagt fram i mars. Poenget med midlertidig vedtak, var nettopp at selve debatten ikke var tatt. Den skal tas nå. Men nå som vi skal ha debatten, hevdes det at endringen allerede er «vedtatt av Stortinget».
