- Hva er gevinstene og kostnadene ved anbudsutsetting?
- Sysselsetting og næringsstruktur i framtidas Norge
Hva er gevinstene og kostnadene ved anbudsutsetting?
Manifest senter for samfunnsanalyse ønsker en student til å undersøke kostnadene ved anbudsutsetting av offentlige tjenester.
Et av hovedargumentene for å konkurranseutsette offentlige tjenester (som sykehjem, barnehager, gartnerdrift, kollektivtransport) er potensialet for økonomiske besparelser. Er det mulig å påvise en slik gevinst i praksis?
En helhetlig analyse bør ta hensyn til konkurranseutsettingens virkning på de ansattes lønns- og arbeidsforhold, på kvaliteten på tjenestetilbudet (for eksempel brukertilfredshet), kostnader ved anbudsprosessen, kostnader knyttet til administrasjon og kostnadene for selve tjenesten. Er det mulig å påvise at økt bruk av konkurranse fører til en bedre bruk av samfunnets ressurser?
Mulig metode: Undersøke for eksempel to kommuner i samme fylke med ulik grad av konkurranseutsetting innen en konkret sektor (eks. barnehage, sykehjem), eller undersøke kostnadene før og etter konkurranseutsetting i en kommune eller eventuelt en bydel i Oslo. Eventuelt kan man sammenligne flere kommuner over tid.
…
Sysselsetting og næringsstruktur i framtidas Norge
Manifest senter for samfunnsanalyse ønsker en student til å undersøke hvordan den kommende eldrebølgen vil påvirke norsk økonomi. Hvor stor blir utfordringen med å skaffe nok arbeidskraft innen bl.a. eldreomsorgen, og hvordan lar det seg finansiere?
Sentralt i en slik analyse bør være virkningen av den såkalte Baumol-effekten. William Baumols teori om ulike næringers relative prisutvikling over tid tilsier at arbeidsintensive tjenester, slik som eldreomsorg, vil oppleve en høyere prisvekst enn mye annen produksjon. Dette er hovedsakelig på grunn av slike menneskenære tjenester har lavere potensial for innføring av maskiner og annen arbeidsbesparende teknologi, noe som vil føre til lavere enn gjennomsnittlig produktivitetsvekst.
Samtidig vet vi at store deler av det vi regner som velferdstjenester, og som offentlig sektor har finansieringsansvaret for, faller i denne kategorien. Hva betyr dette for finansieringen av framtidens velferdsstat, og hvilke konsekvenser får dette for bemanningsbehovet i offentlig sektor?
Mulig metode: Bruk av langtidsframskrivninger av norsk økonomi fra blant annet Finansdepartementet og Statistisk Sentralbyrå. Nøkkelord her er sysselsetting, produktivitetsvekst, skatt, arbeidstid, arbeidsdeltakelse, næringsstruktur og fordeling av konsum mellom offentlig og privat sektor.
