Vanlige spørsmål – og våre svar
- Det bør bli lettere for bedrifter å ha midlertidig ansatte, dette gjør arbeidslivet mer dynamisk og gjør det lettere å komme inn på arbeidsmarkedet. Alternativet til en midlertidig stilling er ikke fast ansettelse, det er lediggang.
Sysselsettingen er høyere i Norge enn i land med svakt stillingsvern.
Vi har allerede et dynamiske arbeidsliv og dette vil bare føre til en brutalisering. Midlertidig ansatte får lavere lønn enn fast ansatte, mindre medbestemmelse på jobb, færre utviklingsmuligheter og opplever mer utrygghet i hverdagen. Uten fast jobb er det også vanskelig å få lån til egen bolig.
- For å sikre fleksibilitet på arbeidsplassen bør det åpens for å jobbe langt mer overtid enn i dag.
Denne fleksibiliteten vil først og fremst komme arbeidsgiverne til gode. For mange arbeidstakere er de begrensingene loven setter det eneste vernet fra press om å jobbe mer. Maktforholdet på arbeidsplassen kan variere, men i de fleste tilfeller er det arbeidsgiveren som er den sterke parten, og som legger premissene. Det finnes enkelte arbeidstakere som har en livssituasjon som gjør at de både kan og ønsker jobbe svært mye. Det er likevel ikke sånn at det er veldig mange som sliter med at de får jobbe mindre enn de ønsker. Det kan heller ikke være sånn at det er dette mindretallet, som skal sette standarden for hvor mye det skal være lov å pålegge de ansatte å jobbe.
- «Det gjør ingenting at folk sover på bomberom i kjelleren og jobber 80-timers uke, så lenge de vil det selv» (Carl I. Hagen, Frps Ordførerkandidat i Oslo: NRK, 13.05.2011)
Arbeidstilsynet hadde allerede i 2004 hadde en dispensasjonspraksis som bygger på at det ikke er helsemessig forsvarlig å gi tillatelse til mer enn 60 timer.
- «Den eneste feilen sykehjemmet gjorde var ikke å søke om dispensasjon fra arbeidsmiljøloven.» ( Carl I. Hagen, Frps ordførerkandidat i Oslo, driver brannslukking etter at Adcco-bomben eksploderte.
Den uavhengig rapporten fra revisjonsfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC) viser derimot at ulovlighetene ved sykehjemmene Ammerudlunden og Midtåsenhjemmet var svært omfattende. (Rapport til Oslo kommune, Sykehjemsetaten: Revisjon av utvalgte Sykehjem) Lovbruddene gikk langt utover et at Adecco hadde «glemt» noen formaliteter, slik Hagen prøver å fremstille det som. De ansatte har ikke bare jobbet alt for mye, hovedregelen har også vært at de ansatte ikke har fått overtidsbetaling. De har ikke hatt skikkelige arbeidskontrakter, Adecco har trukket ansatte i pensjon og beholdt pengene selv, og de har snytt sine ansatte for 2,2 millioner i feriepenger. Adecco Helse har tjent 100 millioner kroner de siste fire årene, nå vet vi hvordan.
- Norske arbeidstidsbestemmelser er alt for rigide. ”Nordsjøturnus” med lange økter på jobb, påfulgt av lange friperioder, bør tillates også i helse- og omsorgssektoren.
Man kan ikke sammenligne «Nordsjøturnus» med lignende ekstreme turnuser på land. Totalbelastningen på arbeidstagerne vil være langt høyere på land, fordi man vil ha flere forpliktelser etter at 12 timers skiftet er ferdig. På en oljeplattform kompenseres det også med høye lønninger. En vaskehjelp tjente om lag 630.000 kroner i 2009, mens en mekaniker i snitt fikk drøye 890.000 (Lønnen i oljeindustrien 2009, Proba-rapport nr. 01-2010). Til sammenligning tjente en hjelpepleier (om han skulle være blant de heldige som har en heltidsstilling) ca 350.000 samme år. Har høyresiden tenkt å gi de ansatte i helse og omsorgsektoren samme lønn som i Nordsjøen også, eller er det bare de ukurante arbeidstidene de skal låne?
- Arbeidsmiljøloven er et gammeldags verktøy som har gått ut på dato. Den hinder verdiskapingen i Norge og bør mykes opp.
Høyresidens påstand om at det er vanskelig å drive næringsvirksomhet i Norge, er rett og slett ikke riktig. Tunge aktører som Verdensbanken slår derimot fast at Norge er et av verdens beste land for næringsdrivende. Det norske arbeidsmarkedet karakteriseres ofte som en kombinasjon av trygghet og fleksibilitet. Denne tryggheten, som blant annet arbeidsmiljøloven sikrer, er et konkurransefortrinn og ikke et problem. Det store flertallet av arbeidsgivere er ansvarlige og behandler sine ansatte bra, men vi trenger lover for å sette en minimumsstandard og for å ta unntakene.
- Arbeidsmiljøloven må mykes opp, dagens regelverk er for firkantet og helt ute av takt med arbeidstakernes ønsker.
Denne påstanden fremstår som litt merkelig, i lys av undersøkelser som viser at nordmenn har det svært bra i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet kan vise til at mer enn 95 prosent av alle dispensasjonssøknader innvilges, når det er enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Systemet er fleksibelt allerede.
