Gjelda i kommunesektoren er firedoblet fra 40 milliarder i 2002, til nesten 170 milliarder kroner i 2011 (regnet i dagens kroneverdi).
Manifest Analyses nye rapport «Ute av balanse» ser på utviklingen til norsk kommuneøkonomi, og viser konsekvensene av flere regjeringers underfinansiering.
Noen punkter fra rapporten:
⇒ Underfinansieringen skyldes ikke ressursmangel i samfunnet, men at privat forbruksvekst er prioritert framfor fellesskapelig velferd. Veksten i privat forbruk over de siste 20 år har vært 50 prosent høyere enn veksten i offentlig forbruk.
⇒ Fortsatt sterke fellesskapelige velferdstjenester krever en ny politisk vilje til å styrke finansieringen av kommunesektoren. Alternativt vil en større del av velferdsproduksjonen bli finansiert privat av de som har råd. En slik utvikling vil ha store konsekvenser for fordelingsrettferdighet og oppslutningen om det fellesskapelige velferdssystemet.
⇒ Enorme renteutgifter går på bekostning av innbyggernes velferdstilbud. Med forventet styringsrente om tre år (4,25 prosent), vil dagens gjeldsnivå tappe kommunesektoren for 7,2 milliarder kroner i renter årlig.
⇒ Fylkeskommunenes frie inntekter (korrigert for oppgaveendringer) er nesten 5 prosent lavere i 2011 enn i 2002. Det er rundt 15 prosent flere elever per lærer i videregående opplæring.
⇒ Offentlig sektor la i 2010 beslag på 26 prosent av den samlede sysselsettingen, målt i timeverk. Kommunesektoren bruker kun 15 prosent av landets timeverk totalt. Med 74 prosent av timeverkene i privat sektor, kan ikke Norge sies å være den allmektige velferdsstaten enkelte advarer mot.
