Over hele Europa er lønninger, pensjoner og faglige rettigheter under angrep. Innstrammingen presenteres som krisetiltak, og synes å henge sammen med en forestilling om at vanlige ansatte over lang tid har vært for kravstore, og at befolkningen har «levd over evne». I et slikt perspektiv blir fagbevegelsens forsvar for ansattes lønn og rettigheter en del av sykdommen som må kureres.
I vår nye rapport «Grådighetens pris. Svekket fagbevegelse og redusert lønnsandel etter 1980» undersøker vi faktagrunnlaget for slike forestillinger og kuttpolitikken de støtter opp om.
