De frafalne. Nedvurderingen av praktisk kunnskap i norsk skole.
- Kampen mot frafall fra videregående opplæring har stått sentral i politikk og forskning de seneste tjue årene. Det har blitt igangsatt mange forskjellige tiltak, men tiltakene har ikke ført fram. Det er fortsatt 30 prosent som ikke fullfører til studie- og yrkeskompetanse. På yrkesfag er tallet hele 42 prosent.
- Denne rapporten tar utgangspunkt i yrkesfagelevers skoleerfaringer for å forstå hvorfor frafall skjer. Yrkesfagelevenes erfaringer peker på at dagens skole ikke er utformet med hensyn til dem: Utdanningslinja har medført et økt press på at alle skal ta utdanning. Samtidig blir kunnskapsskolen utformet uten å ta høyde for elevmangfoldet i norsk skole. Konsekvensen er at mange får problemer med å fullføre opplæringen. Kunnskapslinja, med sin framheving av teoretisk framfor praktisk kunnskap, kan derfor forstås som en viktig medprodusent til frafall i norsk skole.
- Paradokset er med andre ord ikke at frafallstiltak ikke fungerer. Det virke- lige paradokset ligger i forestillingen om at skolen både skal redusere frafallet og tilpasses et teorifokusert kunnskapssamfunn på samme tid.
- OECDs politikk og deres framtidsdiagnose kunnskapssamfunnet har vært styrende for norsk skole de siste tjue årene. Troen på at alle skal og kan utvikle de samme ferdighetene har blant annet kommet til uttrykk gjennom grunnleggende ferdigheter, lavere andel timer i praktiske og yrkesspesifikke fag og kompetansemål i alle fag. Dette har blant annet bidratt til at skolen i større grad enn før bare er for noen.
- Skal frafall reduseres må vi komme oss forbi tanken om at store tiltakspakker rettet mot aktører i og rundt skolen kan redusere frafallet. Å redusere frafall handler ikke om enkelttiltak, men om å utforme en skole som tar høyde for det mangfoldet av elever som har opplæringsplikt i grunn- skolen og opplæringsrett i videregående.
- En skole for alle innebærer at kunnskapssamfunnet og kunnskapsskolen må legges på hylla. Elever som ikke opplever motivasjon, mestring og muligheter i skolen er verken hensiktsmessig for den enkelte, skolen eller samfunnet. Framtidas fellesskole må i større grad sette elevenes forutsetninger, motivasjoner og ambisjoner i sentrum. Dit kommer vi kun med en ny skolepolitisk dagsorden: En skole for alle handler om å gjenreise skolens formålsparagraf som kompasset for framtidas fellesskole og samfunn.
Les rapporten De frafalne. Nedvurderingen av praktisk kunnskap i norsk skole her.
Les kronikken «Kampen for en bedre fellesskole» i Dagsavisen her.
Rapporten er skrevet av Elise Farstad Djupedal og Runa Korslund, og bygger på masteroppgaven «Når alle skal utdannes til et kunnskapssamfunn» (NTNU, 2014).
