Stor ulikhet, dyp krise. Om årsaker til den verste økonomiske nedturen på 75 år
I boka «Spirit Level» (Ulikhetens pris på norsk) viser de britiske samfunnsmedisinerne Richard Wilkinson og Kate Pickett hvordan en rekke sosiale problemer er knyttet til økonomisk ulikhet i rike land.
Vår nye rapport i serien Kriseforståelse ser nærmere på hvordan økt økonomisk ulikhet de siste 30 årene også kan ha hatt en mer strukturell påvirkning på den økonomiske utviklingen.
I rapporten ser vi nærmere på tre sentrale mekanismer som binder økt inntektsulikhet, og da særlig framveksten av sjiktet med superrike helt på toppen, sammen med oppbygningen og utbruddet av den pågående krisa i verdensøkonomien:
- Felles for periodene fram mot depresjonen som fulgte etter børs-krakket i 1929 og den nåværende depresjonen, er kraftig økende økonomisk ulikhet i Vestens kapitalistiske samfunn, og særlig USA.
- Mens enorme verdier ble samlet blant et lite antall eiere på toppen, ble den sviktende kjøpekraftutviklingen i de arbeidende klassene kompensert med lånebasert forbruk og ikke bærekraftig gjeld.
- Dette ga kun en midlertidig utsettelse av det grunnleggende problemet: Den private kapitalen som søker avkastning er for stor til at kjøpekraftig etterspørsel kan gjøre investering av all denne kapitalen lønnsom for eierne.
I denne situasjonen med vanskelige forhold i den kapitalistiske produksjonsøkonomien, har en stadig større del av den «overflødige» kapitalen blitt investert i høyrisikabel spekulasjon gjennom en raskt voksende finansbransje.
Denne utviklingen har blitt fremmet av politiske makthavere og advarslene mot den ignorert, blant annet fordi den økonomiske maktkonsentrasjonen også konsentrerer politisk makt og innflytelse. Makthaverne i store finanskonsern har påvirket de politiske spillereglene til beste for seg selv og til skade for samfunnet.
Også i norsk økonomi ser vi nå en rekke symptomer på hvordan ulikheten påvirker økonomiens virkemåte negativt. Den jevne nordmann er kraftig forgjeldet, avstanden mellom de rikeste og folk flest er større enn på flere generasjoner og den norske finanssektoren høster rekordstore overskudd.
