Før det smeller. Politiske tiltak mot ekstreme boligpriser.
- NORGES BANK, Finanstilsynet og statsminister Jens Stoltenberg uttrykker bekymring for bærekraften i et skyhøyt privat gjeldsnivå, etter at boligpriser og husholdningenes gjeld har økt med 250 prosent de siste 20 årene (justert for inflasjon). Den norske gjeldsgraden er nå blant de høyeste i OECD og langt høyere enn den var i USA før det store boligkrakket i 2007–2008.
- LIKEVEL MANGLER de styrende politisk vilje til effektive tiltak mot den ekstreme prisveksten. Denne rapporten løfter fram tre nødvendige grep for å dempe boligprisveksten og motvirke et ødeleggende boligkrakk.
- FOR DET FØRSTE bør det settes et tak for størrelsen på lån man kan få rentefradrag på, for eksempel på 2 millioner per person. Med dagens ordning subsidierer staten både eiendoms-spekulanter og velstående borgere som investerer i bolig nummer to og tre, noe som driver opp prisene, til ulempe for alle med reelle boligbehov som sliter med å komme inn i markedet.
- FOR DET ANDRE bør rabatten på formueskatt fjernes for boliger eieren ikke selv bor i (mens den beholdes for egen bolig), for å gjøre det mindre lønnsomt å gjøre boligkjøp som ren investering. Dette betyr at verdisettingen av «bolig nummer to» gradvis økes fra 50 til 100 prosent.
- FOR DET TREDJE må fellesskapet ta ansvar for boligbyggingen langt mer aktivt, blant annet gjennom kommunale tomteselskap som kjøper opp arealer, anlegger vei, vann og kloakk og selger ferdigregulerte tomter videre til private utbyggere.
- RAPPORTEN NEVNER også andre tiltak som kan få bukt med økende gjelds- og boligproblemer: En prisregulert «tredje» boligsektor støttet av Husbanken, allmenne boligselskaper etter dansk modell, kjøpsrett for leietaker etter fem år, skattlegging av boliggevinst og utbygging av studentboliger.
