AV MAGNUS E. MARSDAL
Trykt i Klassekampen 24.6.2010.
Civitas Marius Doksheim synes å være på tynn is. Etter at jeg i Klassekampen 19.6. påpekte at han i siste nummer av Samtiden «svartmaler den norske modellen som en ekskluderingsmaskin,» hevder han nå at «det er nesten det motsatte av hva jeg mener». Jeg kan forstå hvorfor han tok med «nesten».
Doksheim har rett i at flere har påpekt om Norge at «sysselsettingen er lav for lavt kvalifiserte innvandrere». Men i Samtiden skriver han altså at «innvandrernes problemer er bare et symptom på manglene i systemet».
Systemet, i dette tilfellet, er «velferdsstaten», «velferdssystemet» eller «den norske modellen». Og hva er problemet, ifølge Doksheim?
• «Det største problemet ved velferdssystemet er dets manglende evne til å inkludere mindre produktiv arbeidskraft».
• «Mennesker med lav produktivitet […] er generelt dårlig integrert i det norske arbeidslivet. Velferdsstaten skyver dem ut av arbeidsmarkedet og over å offentlige budsjetter.»
• «Vi liker å skryte av at Norge har svært høy produktivitet, men medaljen har også en bakside. […] Den norske velferdsmodellen svikter alle som har lav produktivitet».
DEN NORSKE MODELLEN
Påstanden er altså at velferdsstaten «skyver ut» lavproduktiv arbeidskraft fra arbeidsmarkedet og videre at dette ikke skyldes noe som har med integrering av innvandrere å gjøre, men er et generelt negativt trekk ved den norske velferdsmodellen. Civitas svar er lønnskutt for de lavlønte.
Dette er interessant. Derfor har Manifest senter for samfunnsanalyse sjekket tallene for sysselsetting av mennesker med lav utdanning (ufaglærte), som er lavproduktive i den forstand at de i mindre grad inngår i høyproduktive prosesser (der maskin- og kunnskapssystemer som vanligvis krever mer utdanning hos de involverte.)
Vi fant at USA, som har en mye mindre velferdsstat enn Norge, også har klart lavere sysselsetting av de lavt utdannede (58 mot 64,7 prosent). Vi fant at Norge og Sverige befinner seg i toppsjiktet på denne statistikken. Virkeligheten viser det stikk motsatte av hva Civitas skrivebordsteori tilsier.
SNAKKER OM NOE ANNET
Dette er fakta. Doksheim vil i sitt innlegg heller snakke om noe annet: «Et samlet politisk miljø er, i motsetning til Manifest Analyse og Marsdal, bekymret over at mange faller utenfor arbeidsmarkedet.»
Sakligheten i dette kan leserne vurdere selv. I pamfletten Sykelønn ABC skriver Manifest Analyse:
«Norge trenger en strategi for arbeid og helse i det 21. århundre. Det er ikke bra for samfunnsøkonomien eller den enkelte at såpass mange som nå permanent parkeres utenfor arbeidslivet.»
Vi publiserte i fjor høst også notatet «Redusert sykefravær: Hva kjennetegner virksomheter som lykkes?».
Vi er bekymret over samfunnsproblemet ekskluderende arbeidsmarked. Vi imidlertid ikke overbevist om at problemet som rammer de markedsekskluderte er at «velferdsstaten skyver dem ut».
Rollen til velferdssystemets ordninger (som trygd) er å sikre en viss inntekt og verdighet for mennesket når arbeidsmarkedet ikke gjør det. Å gi velferdssystemets trygghet skylden for det kapitalistiske arbeidsmarkedets utrygghet, er nok å rette baker for smed.
Magnus E. Marsdal
Utreder ved Manifest senter for samfunnsanalyse
