Ali Esbati skriver i Dagsavisen om høyresidens krav om «lønnsmoderasjon». Samtidig arbeides det for at skattene for de rikeste skal senkes enda mer, og at flere velferdstjenester skal privatiseres:
Et blikk ut over verden viser at den nedadgående spiralen ikke leder ned til fast grunn, eller til en sunn idealvekt, for å bruke Siv Jensens metafor om «slankekur» i de kollapsede søreuropeiske økonomiene. Vi bevitner i stedet en beinhard klassekamp ovenfra, ført av økonomisk-politiske eliter med transnasjonalt sammenfallende interesser og standpunkter.
Norge har gode muligheter til å by på motstand mot den store tilbakerullingen. Men da er alternativet solidaritet: Å avvise angrepene på de mest utsattes velferdsrettigheter, å bygge ut snarere enn å tynne ut den felleskapsfinansierte tjenestesektoren, og å kreve moderasjon – eller helst stille kontemplasjon – fra dem som svever alt for høyt over britiske studenter, tyske industriarbeidere og norske SAS-ansatte.
