Redaktør Gunnar Stavrums kommentar til Manifest Analyses rapport «Myter og fakta om sykefravær» er mer preget av engasjement enn etterrettelighet.
Av Magnus E. Marsdal
Utreder, Manifest Analyse
Følgende korrigeringer til Nettavisens Avsporing om sykelønn kan være nødvendige.
1. STATENS UTGIFTER
Stavrum hevder Manifest Analyse bruker ukorrekte tall: «Marsdal regner bare med statens kostnader på 40 milliarder kroner og glemmer bedriftenes kostnader på ytterligere 20 milliarder kroner.»
Dette er et villedende forsøk på å framstille rapporten som villedende. Tema for kapitlet der Manifest Analyse ser på statens utgifter til sykelønn er påstanden om at sykelønnsordningen er for dyr fordi den fortrenger andre velferdsordninger på statens budsjett. Da må man undersøke utviklingen i statens utgifter, ikke andres utgifter.
Teksten til diagrammet spesifiserer da også dette: «Figuren viser statens utgifter til sykepenger (legemeldte fravær ut over 16 dager)».
2. «KYNISK OG MENNESKEFIENDTLIG»?
Stavrum mener «det farlige» ved Manifest Analyses tilnærming er at vi «bagatelliserer et stort samfunnsproblem»: «Det er kynisk og menneskefiendtlig å se bort fra de sosiale tragediene som følger av sykefravær. Både for samfunnet, for bedriftene og for den enkelte er det viktig å få langtidssyke tilbake i jobb.»
Dette er en avsporing av debatten. Når Stavrum må konstruere seg en motpart i diskusjonen som kynisk og menneskefiendtlig gir blanke i hva som skjer med menneskers arbeidshelse, tyder det på at han stiller svakt i den reelle debatten der det finnes reelle uenigheter.
Ingen er uenige i at det er viktig å ivareta arbeidshelsa. Uenigheten handler om hvordan. Manifest Analyse påpeker at karensdager og sykelønnskutt vil føre til økt sykenærvær, som i neste omgang gir økt langtidsfravær. Vi mener at høyreorienterte innstramminger vil gi forverret arbeidshelse og et mer ekskluderende arbeidsliv. Dette er en saklig uenighet som kan håndteres med saklige argumenter.
Når det gjelder hva som kan gjøres for å skape bedre vern om arbeidshelsa og mer inkluderende arbeidsliv, har Manifest Analyse utarbeidet et kort notat om dette. Det er ingen fasit, men gir innblikk i noen interessante erfaringer, som Mandal kommunes forsøk med fri adgang til egenmeldinger (365 dager i året): Sykefraværet gikk ned.
Notatet «Redusert sykefravær. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes?» kan lastes ned her.
3. SYSSELSETTING OG SYKEFRAVÆR
Stavrum forsøker å tilbakevise at det finnes en sammenheng mellom Norges særs høye sysselsetting (særlig blant kvinner og eldre arbeidstakere) og Norges høyere sykefravær enn andre land. Han viser til at «en omfattende studie ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning avliver den myten».
Her sammenligner redaktøren epler og pærer. Som det framgår av saken Stavrum lenker til, handler Simen Markussens studie om «høyt sykefravær i gode tider». Det vil si konjunkturenes effekt på sykefraværet, altså et relativt «kortsiktig» fenomen. Det man vet, er at fraværet går ned når arbeidsløsheten går opp. Det man strides om, er årsakssammenhengene. Om disse fremmer Manifest Analyses rapport ingen bastante påstander. Vi skriver følgende om redusert sykefravær ved stigende arbeidsløshet:
- «En mulig forklaring er at mange med sykdom og andre yrkeshemninger går ut av arbeidslivet først. Dermed forsvinner mange av de som bidrar tyngst til fraværsstatistikken, og statistikken går ned. En annen forklaring er at høyere arbeidsløshet «disiplinerer» ansatte til mindre fravær, gjennom økt frykt for å miste jobben. Dette kan gjelde både skulkere, som skjerper seg, og reelt syke, som går på jobb med sykdom, fordi de frykter sjefen vil se negativt på sykefravær. At det finnes en sammenheng mellom økende arbeidsløshet og synkende sykefravær, er uansett godt dokumentert.»
Argumentet om forholdet mellom Norges særegent høye sysselsetting (særlig blant kvinner og eldre) og Norges sykefravær har imidlertid ikke så mye med denne konjunktureffekten å gjøre. Argumentet bygger på den langsiktige og varige økningen i Norges sysselsetting av grupper som har naturlig større sykelighet/fraværsbehov enn gjennomsnittet (dvs kvinner og eldre).
Følgende figur fra Statistisk sentralbyrå viser ulikheten mellom ulike aldersgruppers sykefravær og ulikheten mellom kvinner og menn.
Ut fra disse tallene, sier det seg selv at et land som inkluderer lang flere kvinner (og særlig i barnefødende alder) og langt flere eldre enn det som er vanlig innen OECD, vil få høyere sykefravær enn disse landene (mens samfunnsøkonomien uansett går storstilt i pluss på grunn av den høyere sysselsettingen).
SSB har modellert effekten på sykefraværet av langsiktige, varige endringer i sysselsetting av kvinner og eldre, sammen med de kortsiktige virkningene av konjunktursvinging (arbeidsløshet). SSBs modell tar utgangspunkt i fraværet i (for eksempel) 1980, og forutsier på grunnlag av data for de ulike gruppenes sysselsettingsgrad og konjunktursituasjonen sykefraværet for de kommende årene. Følgende figur viser en slik prognose fra «Sykefraværsmodellen» sammen med det som ble faktiske utviklingen i sykefraværet (langtidsfravær).
Det er mulig Simen Markussens studie i Gunnar Stavrums hode «avliver» den «myten» som SSBs modell bygger på (at kvinner og eldre har høyere sykefravær enn gjennomsnittet). Imidlertid er dette en begrenset utfordring for trygdesystemet, all den tid myndighetene ved utforming av norsk sykelønnspolitikk legger mer vekt på SSBs forskning enn Nettavisens kommentarer.
4. STAVRUMS ARBEIDSMORAL
Stavrum viser til «et klart flertall av arbeidsgiverne» som sannhetsvitne for at «sviktende arbeidsmoral er årsaken til det høye sykefraværet». Han burde som kritisk journalist stille seg kritisk til en mulig feilkilde her: Sjefene har insentiv til å legge skylden på ansatte, ettersom andre forklaringer på ekskluderende arbeidsliv kunne tenkes å peke i retning sjefene selv.
Videre burde Stavrum som undersøkende journalist med høy arbeidsmoral undersøke fakta. Og fakta er at det i all hovedsak ikke er det egenmeldte sykefraværet som øker/svinger. Det er det legemeldte fraværet som øker. Dette svekker grunnlaget for moralpanikken rundt «sviktende arbeidsmoral». Følgende figur viser forholdet mellom egenmeldt og legemeldt fravær.
Det er vanskelig å se hvordan denne figuren er forenelig med en hypotese om sviktende arbeidsmoral. Arbeidsmoralske endringer må forventes å medføre større svingninger i egenmeldt fravær enn i legemeldinger, men det stikk motsatte er tilfellet.
Det tyngste bidraget til langtidsfravær kommer fra tunge yrker innen pleie og omsorg. Disse yrkene har også høyest sykenærvær – det vil si at det går på jobb tross plager og sykdom (se Manifest Analyses rapport for forskningskilder). Dette sier for det første noe interessant om hva som driver fram de lange sykemeldingene: Årets sykenærvær skaper neste års langtidsfravær. For det andre sier det noe om holdbarheten i Stavrums teori. Hvordan kan økende fravær skyldes sviktende arbeidsmoral, når det tyngste bidraget kommer fra en yrkesgruppe med høyt sykenærvær?
Mange pleieres problem er nok snarere for høy arbeidsmoral. De gjør seg selv og sektoren en bjørnetjeneste ved å gå syke på jobb for å bøte på skadene som gjøres ved kronisk underbemanning innen eldreomsorgen.
5. STAVRUMS «KJERNEPÅSTAND»
Stavrum skriver om rapporten «Myter og fakta om sykefravær»: «Der er det en kjernepåstand at sykelønn spiser en stadig mindre andel av Norges brutto nasjonalprodukt».
Det står ikke noe slikt i Manifest Analyses rapport. Diagrammet for statens sykepengeutgifter som andel av fastlandsnorges BNP ser derimot slik ut:
Figuren viser statens utgifter til sykepenger (legemeldte fravær ut over 16 dager) som andel av brutto nasjonalprodukt for fastlandsnorge. Kilde: Nasjonalregnskapet (2008: Foreløpige tall for BNP).
Den angivelige «kjernepåstanden» i vår rapport har Gunnar Stavrum funnet på helt selv.
6. STAVRUMS BAGATELL
Stavrum påpeker at «det er feil at nær 40 milliarder statlige kroner nærmest er en bagatell». Manifest Analyse har aldri hevdet at 40 milliarder kroner er en bagatell. Også dette er noe Stavrum har funnet på selv.
For å lese det som virkelig står i rapporten «Myter og fakta om sykefravær», last ned her.
