Norges eldre vil kreve store ressurser i årene som kommer. Hvert år framover vil det bli 20.000 flere personer over 67 år. Om framtidens eldre blir friskere, eller om økningen i antall leveår motsvares av flere år som pleietrengende, vil ha mye å si for bemanningsbehovet.
NRK gjengir tall fra en stor helseundersøkelse, som viser at bruken av pleie- og omsorgstjenester er blitt halvert for aldersgruppen 67–80 år de siste ti årene. Professor Olav Sletvold mener derfor at problemene med eldrebølgen er overdrevet, og at vi bør unngå «elendighetsbeskrivelser» i debatten.
Selv om de eldre blir friskere står vi likevel overfor et stort bemanningsbehov innen pleie- og omsorgssektoren. Denne utfordringen blir trolig enda større i andre europeiske land. I 2050 er det ventet at det vil være 50 personer over 65 per 100 personer mellom 15-64, en dobling av dagens nivå på 26. Men det er viktig å ikke glemme viktigheten av et høyt sysselsettingsnivå, skriver Josef Wöss og Erik Türk ved European Trade Union Institute i et nytt notat.
De peker på at langtidsframskrivninger av bærekraften i framtidige velferdsordninger sjelden tar høyde for noe annet enn den rene demografiske utviklingen. Wöss og Türk mener at å fokusere på den «demografiske byrden» gir et helt annet bilde på utviklingen enn dersom man også tar hensyn til andelen sysselsatte i framtiden.
I motsetning til forholdet mellom størrelsen på ulike aldersgrupper, som vanskelig lar seg påvirke på kort sikt, er det en rekke faktorer som påvirker den økonomiske forsørgerbyrden: reduksjon i arbeidsløsheten, raskere integrering av unge arbeidstakere i arbeidslivet, flere kvinner og eldre i arbeid og bedre tilrettelegging for ansatte i fysisk tunge yrker.
I EU-landene i dag er det 64 pensjonister og arbeidsledige per 100 sysselsatte. Wöss og Türk beregner at med en moderat økning i andelen sysselsatte fram mot 2050 (fra 65-70 prosent av 15-64-åringer) vil dette forholdet øke til 87 per 100 sysselsatte i 2050. Dette innebærer med andre ord en økning i den økonomiske forsørgerbyrden på 36 prosent, langt mer moderat enn den dramatiske doblingen av den demografiske byrden.
Les mer på NRKs nettsider her.
Les notatet «Dependency ratios and demographic change» her.
