Cathrine Sandnes skriver i Dagbladet om hotellstreiken som ble avblåst i helgen.
Når tre av fire nordmenn svarer at de støtter streiken, så vitner det om en sosial ryggmargsrefleks som sier at folk ikke skal ha denne typen lønns- og arbeidsforhold. At vi ikke skal ha så store forskjeller mellom folk. Og at det heller ikke er akseptabelt i yrker som i stor grad sysselsetter innvandrere.
I så måte er den pågående streiken i hotell- og restaurant viktigere enn spørsmålet om hvor høy lønn man fortjener for å vaske et hotellrom. Det er en konflikt som går til kjernen av spørsmålet: Hva slags land skal Norge være? Skal Norge være et land med eller uten en klasse av working poor — altså mennesker med fulle jobber, men uten en lønn man kan leve av. Skal det norske arbeidslivet være en arena som bygger opp eller ned etniske skillelinjer? Og hvor mye eller lite skal en arbeidstaker kunne forhandle om på sin egen jobb.
