I kampen mot organisert kriminalitet trenger vi mer, ikke mindre, regulering.
Magnus Marsdal, styreleder Manifest Analyse.
Kronikk i Dagens Næringsliv 8.3.2014
I kjølvannet av EUs østutvidelse importerer Norge nå store mengder organisert kriminalitet. Lovlydige aktører inne bransjer som bygg, uteliv, renhold og bilpleie presses nå knallhardt av konkurranse fra kriminelle.
Dette snakker toppolitikerne nødig høyt om. Men politiet slår alarm. «Trusselbildet har blitt veldig tydelig for oss de siste årene,» uttalte politidirektør Odd Reidar Humlegård i januar (NTB 28.1.14). Han beskriver «en utvikling der seriøse bedrifter presses ut av aktører som er kriminelle. De kan tilby tjenester til langt lavere pris fordi de ikke betaler skatt- og trygdeavgifter, de betaler særdeles lave lønninger til mennesker som oppholder seg ulovlig i landet.»
Enda mer urovekkende er hvordan en del av disse bedriftene, ifølge politidirektør Humlegård, også organiserer «annen kriminalitet som narkotika, menneskesmugling, utpressing og vold.» Med andre ord: Firma innen renhold og håndverk etableres som brohode til Norge for de mest alvorlige former av organisert kriminalitet.
Hvor alvorlig er dette? En ledende Kripos-etterforsker kaller den nye bølgen av arbeidslivsbasert kriminalitet «en av de største truslene mot det norske samfunnet» (db.no, 22.12.13) Det er selve samfunnssikkerheten som trues, når kriminelle nettverk får fotfeste gjennom offentlige anbud. Neste steg er korrumpering av offentlige myndigheter. Slik opererer mafiaen. Store verdier trues når kriminelle nettverk gjennom renholds- og håndverksfirma får adgang til både offentlige bygninger og private virksomheter.
Gjenspeiler det offentlige ordskiftet alvoret i situasjonen? Hvor mye hørte vi om dette temaet gjennom valgkampen sist høst?
Norge er Europas mest naive land. De store partiene har i en årrekke stått sammen om å svekke Norges vern mot organisert kriminalitet.
- Like før EU åpnet Norges sluser til Øst-Europa, deregulerte Stortinget markedet for utleie og innleie av arbeidskraft. En stor andel av problemene med sosial dumping og kriminalitet er i dag knyttet til bemanningsforetak.
- Norge avskaffet med iverksettelsen av Schengen-avtalen i 2001 politiets mulighet til å drive grensekontroll mot overfor tilreisende fra EUs Schengen-område.
- Mens skattemyndighetene advarer mot hvordan selskapsformen NUF brukes flittig av multikriminelle nettverk, tviholder politikerne på fritaket for revisjonsplikten for NUF under fem millioner i årlig driftsinntekt.
- I stedet opphevet Trond Giske i 2011 revisjonsplikten også for aksjeselskap under fem millioner. Han senket også kravet til egenkapital fra 100.000 til 30.000 kroner. Begge deler underletter ifølge skattemyndighetene organisert kriminalitet.
Når kriminelle nettverk nå fester grepet om hele bransjer og Næringslivets sikkerhetsråd må slå alarm, framstår den forutgående epoken med bekymringsløs deregulering som håpløst naiv. Nå blir det statsråder fra Frp som må håndtere det nye trusselbildet. De har departementene for justis og arbeidsliv.
Det er lett å være «tough on crime» i opposisjon. Men hva gjør Frp når det viser seg at den deregulering og det prispressende konkurransejaget gjennom anbud som partiet i alle år har kjempet for, viser seg å fungere som drivkraft og tilrettelegger for organisert kriminalitet? Hva har Frp å tilby lovlydige medlemsbedrifter i Virke og NHO som utkonkurreres av kriminelle?
Når lov og orden-partiet Frp møter det naive dereguleringspartiet Frp i døra, må ett av dem vike. Mitt råd er å legge til side teorier som tar seg godt ut på liberalistisk studiesirkel og heller søke en effektiv politikk for virkelighetens verden. Her er to tiltak:
- Gjeninnfør minstekrav til kompetanse for å starte næringsdrift i utsatte bransjer (håndverksbrev og handelsbrev).
- Avskaff fritakene for revisjonsplikt for AS og NUF.
Videre bør det innføres krav til vandelsattest i utsatte næringer og Arbeidstilsynet må få myndighet til å avkreve legitimasjon ute på arbeidsplassene. Vogntog fra utlandet må få plikt til å registrere seg med norsk elektorisk brikke, de ureglementerte avskiltes på stedet.
Politiet og Arbeidstilsynet kan kun rekke over en brøkdel av virksomhetene i vårt lange land. I virkelighetens Norge er derfor fagbevegelsen en uvurderlig kraft for lov og orden. De rødgrønnes forsiktige søksmålsrett for fagforeninger må ikke fjernes, slik Frp vil av rent ideologiske grunner. Adgangen til søksmål bør tvert imot utvides til flere lovbrudd og kombineres med en hurtigvirkende domstol for arbeidslivet.
Magnus Marsdal
