AV INGRID AUNE
Publisert i Klassekampen 18.04.11
Klassekampen melder om at høyresida vil privatisere forvaltningen av norske ressurser og ”AS Norge”. Det er ikke frykten for at arvesølvet havner på ”utenlandske hender” som bør være den største; men tvert i mot frykten for at det våre skattekroner har bygd opp skal gå i lomma på noen få enkeltinvestorer med kapital.
Det folk flest har betalt, skal folk flest få nyte godt av.
Statlige selskaper kjennetegnes ofte ved at de forvalter ressurser med høye faste/etableringskostnader, men lave drifts- og vedlikeholdsutgifter. Det betyr at de største kostnadene allerede er betalt (av oss), og at mulighetene nå ligger til rette for å tjene pengene inn igjen, slik at vi og fremtidige generasjoner kan nyte godt av dem. Det høyresida vil, er imidlertid at noen private eiere skal få hente ut gevinsten av våre investeringer. Og ikke nok med det, de er villige til å selge ut statseide selskaper til spottpris. Den overmodige troen på marked og privatisering er åpenbart mer fremtredende på høyresida enn sunn fornuft.
Høyresida gir bort gullgruve
Høyresidas salgsforslag er et lite gjennomtenkt forslag. Prisen man får i markedet for et selskap som Statkraft i dag vil ikke gjenspeile vannverkenes reelle verdi. Det skyldes at den økonomiske teorien som anvendes for å beregne nåverdien ikke gir rimelige resultater når tidshorisonten for fremtidig avkastning er evig. Nåverdivurderingen av selskapet i markedet strekker seg ikke lenger frem i tid enn 30-35 år. Vannkraftverk kjennetegnes imidlertid ved at de i praksis er evigvarende inntekstkilder; og deres verdi vil derfor øke inn i fremtiden etter hvert som ikke-fornybare ressurser tar slutt. Selve energikilden – regnvannet – er som kjent gratis. Hvis vi hadde hørt på Høyresiden da de ville selge ut oljefeltene på 70-tallet, hadde den norske staten tapt hele oljeformuen. Vi sitter her på nok en gullgruve som høyresiden vil selge ut. Det vitner om manglende økonomisk innsikt fra den markedstenkende høyresida.
100% offentlig eierskap?
Høyresida uttaler at de kan tenke seg å sitte på aksjer i ”melkekyr” som Statoil, men la private aktører ta seg av forvaltningen. Det mest fornuftige når det gjelder en del av selskapene vil derimot være å gå andre veien, mot 100% offentlig eierskap. Det problematiske med privatisering og aksjeselskap er at de styres etter aksjeloven, noe som medfører at aksjonærenes (profittorienterte) kapital interesser vil gå foran folkets og samfunnets felles interesse. For det første er det slik at selv om det sitter politikere i styrene, er de lovforpliktet til å styre etter selskapets vedtekter, og ikke etter politiske linjer. For det andre er det vanskelig for fellesskapet å føre politisk styring med selskap som Statoil ASA – et selskap med omsetning på størrelse med hele det norske statsbudsjettet og lobbymuskler sterkere enn de fleste i norsk næringsliv. Regjeringa burde være raus nok til å innrømme at vi tok feil da vi solgte oss ned i Statoil, se det og snu og heller kjøpe seg opp igjen. Med 100% offentlig eierskap vil vi kunne få en mer bærekraftig regulering av ressurssuttaket på norsk sokkel. Slik kan vi sikre en bedre økonomisk forvaltning av fellesskapets ressurser.
Ingrid Aune
Styremedlem i Manifest Analyse
