Her følger fire eksempler på problemet med manglende konkretisering.
FATTIGDOM: «Vi vil bekjempe fattigdom … Vi vil sikre økonomiske ytelser for mennesker som lever i fattigdom,» står det i Soria Moria II.
Ja, men hvor mye? Regjeringen lover verken landsdekkende minstesatser eller at ytelsen skal opp på nivået som er definert i satsene til Statens institutt for forbruksforskning.
GRATIS TANNLEGE: Mens SV har valgkjempet for at ingen skal ut med mer enn 2500 kr i året til «nødvendig tannbehandling» og de rødgrønne har snakket om gratis tannpleie for alle under 23, er de konkrete stubbene som står igjen i Soria Moria II «gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år».
For øvrig har regjeringen «som mål» at det offentlige «gradvis skal ta et større ansvar». Når det gjelder løftet om et tak på årlige utgifter, har regjeringen som mål å «utrede ulike modeller». Gjesp.
KOMMUNENES ØKONOMI: «Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden». Dette skal trygge velferden på en rekke områder. Det høres fint ut.
Men i Soria Moria I står det: «Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden». Likevel fikk kommuenorges økonomi i 2008 «det dårligste resultatet målt noen gang». Faktisk fikk kommunene våre i fjor et underskudd på over 20 milliarder kroner – historiens største, ifølge SSB.
SOSIAL BOLIGPOLITIKK: Soria Moria II lover «en sosial boligpolitikk», blant annet gjennom «aktiv bruk av Husbanken» og «satsing på billige utleieboliger til ungdom og vanskeligstilte». Enkelte jubler nå høylydt over dette. Men i Soria Moria I sto det faktisk at «Regjeringen vil sette i gang et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eieboliger».
Dette «omfattende» programmet for ikke-kommersielle boliger materialiserte seg i form av bevilgning til 2900 studentboliger i perioden som helhet. Pluss tilskudd til utleieboliger i et omfang a la 1500 stykk per år, ifølge regjeringens egen skryteliste.
