«Vikarbyrådirektivet er en seier for europeisk fagbevegelse», ble det hevdet av direktivets tilhengere i Arbeiderpartiet under debatten rundt hvorvidt Norge skulle ta dette direktivet inn i norsk lov. Man siktet da til artikkel 5 i direktivet som slår fast at vikarer skal ha rett på lik lønn som fast ansatte i bedriften de er innleid hos.
I dette notatet ser vi på utviklingen i vikarbyråbransjen i Storbritannia et halvt år etter at de innførte direktivet. Her har direktivet blitt innført med så mange smutthull at det i mange tilfeller er lett for arbeidsgivere og vikarbyråer å omgå prinsippet om å gi vikarer like lønnsvilkår som fast ansatte.
Dette har blitt en utbredt praksis i mange bransjer. I enkelte tilfeller har forholdene for vikarene faktisk blitt forverret. Representanter fra britisk fagbevegelse uttaler at reguleringene de trodde skulle forbedre vilkårene for vikarene, i virkeligheten har institusjonalisert lave lønner og minimumsvilkår.
En britisk rapport viser at det i januar 2012 var en økning i vikarbruk på 13 prosent sammenlignet med året før. I en annen undersøkelse oppgir nesten ni av ti arbeidsgiverne at de enten vil beholde sin vikarbruk på dagens nivå eller øke den. Vikarbyrådirektivet har altså ikke ført til begrensinger av vikarbruk blant britiske arbeidsgivere.
En slik utvikling er negativ, men ikke overraskende. Vikarbyråbransjens internasjonale og europeiske interesseorganisasjoner uttaler selv at de anser vikarbyrådirektivet som viktig for å kunne åpne arbeidsmarkedet for mer vikarbruk. Denne tankegangen finner man også i egne rapporter fra EU om hvordan direktivet bør implementeres. Her sies det blant annet at direktivet vil bidra til fjerningen av restriksjoner mot vikarbruk fordi forbedringer i vikarenes arbeidsforhold vil gjøre dem mer og mer overflødige.
Last ned notatet her.
