Hva er «nordsjøturnus»?
«Nordsjøturnus» blir i debatten brukt for å betegne ordninger med lange arbeidsperioder fulgt av lengre friperioder. Egentlig «nordsjøturnus» er forbeholdt arbeidstakere som arbeider offshore ute på oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Fordi det ikke er praktisk mulig å reise til og fra arbeidsplassen daglig, har partene i arbeidslivet, med godkjennelse av myndighetene, utformet en praktisk løsning på dette problemet.
Dette innebærer blant annet at man arbeider 12 timer i døgnet inklusivt 1 time fullt betalt spisepause. Arbeiderne bor på installasjonen, i motsetning til i landbasert virksomhet hvor man daglig reiser til og fra hjemmet. Et vanlig arbeidsår i Norge for dem med tariffavtale er 1950 timer (inkl. ferie) basert på 37,5 timers uke – i følge Arbeidsmiljøloven (AML) er arbeidsåret 2080 timer/40 timers uke. Et arbeidsår i Nordsjøen er 1747,2 timer (inkl. ferie). Trekker man fra den betalte spisepausen blir effektiv arbeidstid 1487,2 timer. De færre arbeidede timer blir fullt ut kompensert av arbeidsgiveren slik at lønna er den samme som om vedkommende hadde jobbet på land og reist til og fra hjemmet daglig.
Tilbake til hovedsiden for Valg2011
Hvorfor er ikke dette overførbart til helse og omsorgsektoren?
Man kan ikke sammenligne «nordsjøturnus» med lignende ekstreme turnuser på land. Totalbelastningen på arbeidstagerne vil være langt høyere.
Arbeidstagere i helse og omsorgsektoren bor ikke på jobb . Det innebærer at tillegg til en 12 timers arbeidsdag kan de ha opptil flere timers reise hver vei mellom hjem og arbeidssted. I en landbasert virksomhet vil det også stilles en rekke krav også når skiftet er ferdig, ikke minst i forhold til omsorgsforpliktelser. I praksis vi l dette gi en kortere hvileperiode eter hver arbeidsøkt. Statoil sa nei til nordsjøturnus for sine ansatte på land på grunn av dette, de mente det ikke ville være forsvarlig.
Forskning viser også at lange arbeidsperioder kan øke risikoen for feilhandlinger og ulykker. Det kan også ha negative sosiale og helsemessige konsekvenser for arbeidstakerne.
En ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at nattarbeidere har økt risiko for å utvikle brystkreft og at risikoen øker med antallet sammenhengende nattevakter. Studier viser også at menneskets reaksjonstid øker etter en åttetimers arbeidsdag.
Arbeidsmiljølovens bestemmelser skal verne arbeidstakere – og da ikke bare ved enkelte tilfeller, men over tid. Det er ikke uvanlig at de som arbeider i pleie- og omsorgssektoren bryter AML for å gi pasienten god pleie. Men som Lisbeth Normann i norsk sykepleierforbund påpeker: «Nettopp derfor er det nødvendig å ha et sterkt vern for arbeidstakerne – og noen som ivaretar det». Lange turnuser fører til økt sykefravær og utstøtning. Dette er et problem for arbeidstakerne, men også for pleiemottakere og for samfunnsøkonomien generelt.
Lønnsbetingelser som i Nordsjøen?
Det høyresiden ikke snakker om i det hele tatt, er at det er vesentlig forskjell på lønnsnivået i helse og omsorgsektoren og på en oljeplattform. I offshoreindustrien kompenseres det med høye lønninger, blant annet på grunn av de harde arbeidstidene. De varme hendene som jobber i helse og omsorgsektoren fortjener en kraftig lønnsøkning, men det er ikke det høyresiden skisserer, bare en tungere hverdag. Det er urimelig å sidestille en renholdsarbeider som tjener 691.000 på plattform, med en hjelpepleier som tjener ca 350.000 (om han skulle være blant de heldige som har en heltidsstilling).
Nyttige linker:
- «Advarer mot nordsjøturnus» (Dagsavisen)
- «Å gå baklengs inn i fremtiden» (Norsk sykepleierforbund)
- Nattarbeid og brystkreftrisiko (STAMI)
- Lønnen i oljeindustrien 2009 (Probat samfunnsanalyse)
