Det har falt enkelte tungt for brystet at Manifest Analyse har kritiske merknader til Oslo Freedom Forums (mis)bruk av begrepet menneskerettigheter.
Vår kritikk er ikke unik, men er fremmet i Dagbladet av Venezuela-kjennere som Prio-forsker Wenche Hauge og den amerikanske økonomen Mark Weisbrot.
MILITÆRKUPP MOT FOLKEVALGTE
Utgangspunktet her er det høyreekstreme militærkuppet i Venezuela i 2002, som ble fordømt av selv USA under George W. Bush. I april hyllet det såkalte Oslo Freedom Forum (OFF) en Leopoldo Lopez Mendoza som «Hero of Human Rights», til tross for at denne mannen under militærkuppet arresterte Venezuelas lovlig innsatte justisminister (noe man kan se TV-opptak av her).
Også Armando Valladares hylles av OFF som Hero of Human Rights, samtidig som OFF selv vedgår at Valladares støtter fjorårets militærkupp i Honduras – et kupp president Obama og Vesten for øvrig fordømte.
ROSSAVIK OG RØE ISAKSEN
Uenighet rundt dette kan være ærlig og redelig. Man kan godt mene at tilhengere av militærkupp er menneskerettighetshelter.
Hadde våre meningsmotstandere som Morgenbladets Frank Rossavik og Høyres Torbjørn Røe Isaksen fremmet slik uenighet, kunne vi fått en saklig debatt om hva slags begrep om menneskerettigheter Oslo Freedom Forum faktisk fremmer.
Men de to herrene fremmer ingen slik uenighet. De anser hele debatten som avgjort i og med at Oslo Freedom Forums frontfigur Thor Halvorssen Mendoza har skrevet en 26 siders prosedyre til fordel for seg selv (som Manifest Analyse vil besvare), og hengir seg derfor til å fremme en bråte usanne og usaklige anklager mot Manifest Analyse.
Først til Frank Rossaviks kommentar.
HALVORSSEN OG ROBERTSON
Frank Rossavik (FR) skriver at Manifest Analyse anklager Halvorssen for «at han i et tv-intervju har villet drepe president Chávez». Dette er usant.
Det var Pat Robertson som i sitt kristne TV-show sa følgende om en folkevalgt president i Latin-Amerika:
«You know, I don’t know about this doctrine of assassination, but if he thinks we’re trying to assassinate him, I think that we really ought to go ahead and do it. It’s a whole lot cheaper than starting a war. And I don’t think any oil shipments will stop. […] We have the ability to take him out, and I think the time has come that we exercise that ability.»
Fra et demokrati- og menneskerettighetsperspektiv er dette selvsagt helt uakseptable utsagn.
Vår kritikk av Halvorssen er at han under stormen dette skapte mot Robertson deltok i dennes TV-show og dempet kritikken ved å påstå at Robertson var feiltolket («misinterpreted»). Vi skrev: «To dager senere opptrådte Halvorssen Mendoza som Robertsons gjest (ja, i USA opptrer han i slike sammenhenger) og forsvarte Robertson, som han mente var «feiltolket».»
Vi har aldri noe sted hevdet Halvorssen «har villet drepe president Chávez». Vi kritiserer ham for opptredenen hos en TV-agitator i USA som åpent tar til orde for å myrde en folkevalgt president i Latin-Amerika, en president som så vidt har overlevd et høyreekstremt militærkupp.
Vi skrev ikke at Halvorssen forsvarte bruken av begrepet «assassinate» (han gjorde det motsatte) og beklager hvis noen mot formodning har misforstått vår setning dit hen. Med «forsvarte Robertson» viser vi til Halvorssens påstand om at Robertson var «misforstått». Leserne kan selv se TV-klippet og gjøre seg opp en mening.
Spørsmålet til Halvorssen er: Hvilken del av setingen «if he thinks we’re trying to assassinate him, I think that we really ought to go ahead and do it» er det du mener ble misforstått?
LEOPOLDO LOPEZ
FR påstår at Manifest Analyse anklage gjaldt at OFF lot Leopoldo Lopez «delta som taler». Dette er usant.
Lopez må selvsagt få tale så lenge og mye han vil, også på Oslo Freedom Forum. Vår kritikk gjaldt at en tilhenger av militærkupp hylles som «Hero of Human Rights» og at organisasjoner som Nobels fredssenter deltar i denne hyllesten. Jeg tror også Rossavik kan se at det er forskjell på dette og spørsmålet om hvorvidt noen skal få delta som taler.
SNØRR OG BARTER
FR spør «hvorfor er Magnus Marsdal og Eirik Vold så ivrige etter å ta Thor Halvorssen» «hvorfor er de så opptatt av å forsvare Hugo Chávez», «hvorfor må Oslo Freedom Forum undermineres?».
Her er det mye å rydde opp i.
Det er i og for seg sant at vi er opptatt av å forsvare Hugo Chávez (og alle andre legitimt folkevalgte ledere) mot militærkupp. Det er også Norges regjering, og det burde også Frank Rossavik være. Også USAs ledelse under George W. Bush fordømte militærkuppet i 2002.
Det er imidlertid usant at vårt notat om militærkupptilhengere ved Oslo Freedom Forum var et forsvar for president Chávez eller hans politikk. Dette kan leserne selv gjøre seg opp en mening om, notatet ligger her.
Frank Rossavik burde vite dette: Å være mot militærkupp, er ikke det samme som religiøst forsvar for Hugo Chávez. Å nyansere den ensidige demoniseringen av den folkevalgte presidenten som Thor Halvorssen og ytre høyre i USA står for, er heller ikke det samme som å gjøre Venezuela til fyrtårn eller ledestjerne. Å røre sammen det ene med det andre, slik Rossavik gjør, tilhører Den kalde krigens utdaterte ideologi. Dette er en fremmed mentalitet for oss som jobber i Manifest Analyse.
SIMPEL BRUNSKVETTING
FR besvarer sine egne spørsmål (se forrige punkt) slik: «Deler av venstresiden har i alle år forsvart autoritære og totalitære regimer, helt eller delvis. […] Sovjetunionen og DDR, Romania og Jugoslavia, Kina og Albania, Kampuchea og Zimbabwe. Nord-Korea har alltid vært i overkant kinky, men noen har forsvart Kim Il-sung og sønnen hans litt også. Ikke minst har venstresiden hatt stort tålmod med skjeggebusten Fidel Castro på Cuba.»
Dette skal altså være årsaken til at Manifest Analyse stiller seg kritisk til Oslo Freedom Forum.
Her har Rossavik forlatt analyse og argumentasjon til fordel for simpel brunskvetting. Fakta er: Jeg har aldri forsvart ett eneste av regimene Rossavik viser til, det har selvsagt heller aldri Manifest Analyse. Hvorfor fremmer Rossavik da sine udokumenterte insinuasjoner?
(Liknende og like usaklige påstander ble nylig fremmet av Ny Tids redaktør, se svar her.)
Så til Torbjørn Røe Isaksens kommentar.
USANT OM CLEMET
Torbjørn Røe Isaksen (TRI) skriver om Manifest Analyses notat om Oslo Freedom Forum: «Angrepet var nøye planlagt og kalkulert. Det skulle ikke bare sette debatten, men ødelegge for OFF og indirekte Civita, en av de norske samarbeidspartnerne. Det var ikke tilfeldig at angrepet kom på konferansens åpningsdag. Ei heller at Marsdals ønskede debattmotstander var Kristin Clemet.»
Dette er dels selvsagt og dels usant.
Det er selvsagt at et kritisk notat om Oslo Freedom Forum publiseres når arrangementet finner sted, ikke før eller etter. Dette er ikke mer «kalkulert» enn et hvilket som helst debattinnlegg i anledning et større arrangement.
Det er usant at «Marsdals ønskede debattmotstander var Kristin Clemet». Det som virkelig skjedde var følgende:
- 26. april publiserte Manifest Analyse et kritisk notat om kupptilhengere ved Oslo Freedom Forum og Dagbladet trykte en sak der Prio-forsker Wenche Hauge ga uttrykk for en liknende kritikk.
- Tidlig på dagen ringte NRKs Kulturnytt og Dagsnytt Atten samt P4s debattredaksjon og ba oss stille til debatt om saken. Vi antok noen av ytringsfrihetstilhengerne i Oslo Freedom Forum ville ønske å ytre seg.
- Så ringte redaksjonene tilbake med beskjed om ingen fra OFF-staben ville si et eneste ord om saken. De spurte hvem andre som var aktuelle, og jeg svarte at Oslo Freedom Forums styreleder Kristin Clemet burde være rette person.
- Så hørte vi ingenting på flere timer. Jeg ringte tilbake til NRK, og fikk høre at Kristin Clemet nektet plent å uttale seg.
Jeg påpekte da overfor NRK-medarbeideren, som sa seg enig, at det er lite tillitvekkende når Clemet først stiller seg i spissen for arrangementet som styreleder for Oslo Freedom Forum, som inviterer verdenspressen og byr inn alle store medier i Norge, for så å bli stum som en østers når det fremmes begrunnet kritikk mot at forumet hyller kupptilhengere som helter.
Like lite tillitvekkende er det at Torbjørn Røe Isaksen i stedet for å se kritisk på at hans egne venner hyller som «Hero of Human Rights» aktører som støtter militærkupp, velger å vende skytset mot Manifest Aanalyse, som har rettet et kritisk søkelys mot dette misbruket av menneskerettighetsbegrepet.
En av de styggeste feilene til den radikale venstresiden har vært ukritisk omfavnelse av tvilsomme, antidemokratiske krefter ut fra formelen «min fiendes fiende er min venn». Dessverre gjentar deler av norsk høyreside denne feilen når de nå ukritisk omfavner enhver som høyrøstet hater Hugo Chávez – selv kyniske tilhengere av militærkupp mot en folkevalgt president.
HALVORSSENS SVAR
TRI skriver: «Så svarte Thor Halvorsen. Ikke med skjellsord eller hån …».
Dette får står for Isaksens regning. Hvordan Halvorssen faktisk svarte, kan man lese i Dagbladet:
ISAKSENS FEILSLUTNING
TRI påstår at Manifest Analyse «hevdet blant annet at hele OFF var et PR-stunt for å skaffe oppslutning til opposisjonen i Venezuela».
Dette er i beste fall en grov og usaklig overdrivelse. Det er sant at vi påpekte at kupptilhenger Leopoldo Lopez har bruk for å styrke sitt menneskerettighetsimage. Vi påpekte også hvordan Venezuelas store medier brakte oppslag om hvordan Lopez ble invitert til Oslo av fredsprisvinner Lech Walesa (mens sannheten snarere er at han ble invitert av fetteren sin – Thor Halvorssen Mendoza).
Vi siterte direktør ved Nobels fredssenter Bente Erichsens bekymring over at typer som Leopoldo López blir «renvasket» av Oslo Freedom Forum, og la til at «Sett fra den gamle eliten i Caracas er Oslo en vaskemaskin».
Denne påstanden gjelder hvordan OFF fungerer i Venezuela. Å slutte fra dette momentet til at hele arrangementet skal reduseres til denne funksjonen er Torbjørn Røe Isaksen sin tankefeil, ikke Manifest Analyse sin.
Selvsagt har arrangementet flere funksjoner og formål. Blant disse er å fremme en snever definisjon av menneskerettighetene, i strid med FNs politikk og Norges syn. Dette kommer vi tilbake til i vårt svar til prosedyren Thor Halvorssen har skrevet på vegne av seg selv.
FEIL OM STOLTENBERG
TRI skriver om undertegnede at «Det er faktisk ikke mange som våger å kalle Norges statsminister “mannen uten egenskaper”».
Dette er kanskje ment som skryt, men det blir ikke mer korrekt av den grunn. Artikkelen Isaksen viser til avviser faktisk den utbredte påstanden om at Jens Stoltenbergs problem er en slags grå mangel på egenskaper. Sitat:
«Jens Stoltenberg har mange sterke egenskaper. Han er kunnskapsrik, kjapp i hodet, retorisk dyktig, tillitvekkende, ofte sjarmerende og kan i sine beste stunder slå enhver norsk politiker i debatt. Men hva vil han med disse egenskapene? Hvor vil han med Norge?» (Fra boken Mannen uten egenskaper og andre problemer i norsk politikk, Forlaget Manifest 2008).
FAKTA OM VÅRE ABONNENTER
TRI skriver at «Manifest kan alliere seg med ytterste venstre fløy i LO, men heller ikke de har stor innflytelse».
Dette er ønsketenkning fra Høyre. Manifest Analyse er ikke «alliert» med noen «ytterste venstre fløy» i LO.
Manifest Analyses forhold til fagbevegelsen er at vi har 165 abonnerende organisasjoner der, lokalt og sentralt. Blant disse er en rekke organisasjoner utenfor LO og det store flertall av abonnentene vil definitivt ikke identifisere seg med noen «ytterste venstre fløy». Men de vil nok heller ikke mene at en kritisk holdning til latin-amerikanske militærkupptilhengere er noe som skal forbeholdes «ytterste venstre». Som nevnt fordømte også Bush-regjeringen kuppet mot Venezuelas folkevalgte president i 2002.
Høyre må gjerne bruke kreftene på å forsøke å skape splid blant oss som ikke abonnerer på Civitas endimensjonale verdensbilde. Jeg tror velgerne forventer at Isaksen heller bruker sin stortingsplass til å fremme Høyres politikk.
Magnus E. Marsdal
Utreder i Manifest Analyse
