Om Norges rikeste menn og kvinnene de ikke lenger vil ha.
Publisert i Klassekampen 4.9.2010.
Av Magnus E. Marsdal
Bak hotellkjedenes blanke fasader har Petter Stordalen og Olav Thon skilt ut – «outsourcet» – store deler av staben som før jobbet for dem. Nå jobber de for ISS. ISS er et internasjonalt storkonsern med 78 milliarder kroner i omsetning og en halv million ansatte.
Olav Thon var i 2009 landets rikeste mann (når John Fredriksen regnes som kypriot), med en formue verdt over 18 milliarder kroner. Petter Stordalens formue ble anslått til 8,5 milliarder kroner.
Overskuddet i Choice-kjeden var i 2008 449 millioner, Thon-kjedens overskudd i 2009 var på 1,27 milliarder. Det er ikke manglende lønnsomhet som tvinger milliardærene til outsourcing.
Fellesforbundets folk advarer mot rovdrift på ansatte og truer Stordalen med boikott hvis han ikke tar tilbake ansvaret for hotellarbeiderne sine. Han svarer i VG at Choice «er nødt til å hente inn det beste. Dessverre er det innimellom slik at andre er bedre. Da vil jeg ha det.» Spørsmålet er: Best til hva?
Manifest senter for samfunnsanalyse publiserte nylig rapporten «ISS-metoden». Den bygger på Lotta Elstads gjennomgang av 75 saker Fellesforbundet har hatt ved 11 ISS-hoteller i Oslo og Akershus i senere tid. 29 hotellarbeidere er intervjuet.
Absolutt alle forteller at ISS skrur opp arbeidspresset på den enkelte inntil, og forbi, bristepunktet.
Antall rom de må vaske økes markant. Manifest Analyse anslår på grunnlag av tallene vi har fått inn økningen til rundt 30 prosent.
Romrenholder Bonnie Pangilinan, en atletisk mann med 20 års polititjeneste fra Filipinene bak seg, protesterer mot hvordan ISS har satt opp tempoet ved hans hotell: «Jeg sier til dem at jeg ikke er en maskin! Det er umulig å rekke over så mange rom på en skikkelig måte. De dreper meg!».
I Dagsrevyen tirsdag fikk vi se konserndirektør i ISS Jan Bjørneboe avvise at tempoet er for høyt. Han avviste også at det kunne være snakk om noen utilbørlig utnyttelse av arbeiderne i ISS. Dette underbygget han ikke med egen erfaring som renholder, men med et resonnement som fortjener å komme på trykk:
«Hvis det er slik, er det rart at nesten ingen slutter … Jeg tror ikke folk i dag er der, hvis ikke de ønsker å være der. Så ille er det ikke i Norge. Og hvis man ikke ønsker det, så kan man si opp selv og man kan komme på en stønad, overgangsordning, etterutdannelse – hva vet jeg? Men jeg kan ikke i min villeste fantasi tro at folk bare er der fordi de må.»
En stønad, De! Eller en overgangsordning. Det er vanskelig ikke å tenke på det berømte prinsesse-sitatet om bøndene som klaget over at de manglet brød: «Kan de ikke spise kake?».
Man kan kanskje ikke klandre en konserndirektør for å ikke kjenne de ansatte på gølvet så godt. Men hva skal vi si om følgende direktørekko fra ISS-arbeidernes egen konserntillitsvalgte, Eva Jenssen? «Det er 14.000 medarbeidere i ISS i Norge. Hvis alle skulle hatt det så ille som det blir fremstilt, så hadde det ikke vært folk igjen.»
Jo, selvsagt finnes det ISS-ansatte som behandles rimelig og har det bra. Det er ikke disse som trenger en staut tillitsvalgt. Når det kommer kritikk av selskapet, svarer imidlertid de ansattes representant at «Jeg synes både de ansatte og folket i ISS blir framstilt på en ufin måte.»
Men hvor ufint kan det være at ISS-ansatte forteller om sin egen arbeidssituasjon? I «ISS-metoden» kan Eva Jenssen lese hva jentene på gølvet har å si: «Vi får ikke tid til å gå og tisse.» «De som ikke har fast kontrakt, jobber mye fordi de ikke har noe valg.» «Vi får flere og flere rom, hvis du ikke løper, klarer du det ikke.» «Vi er ansatte, ikke slaver.» «Du må jobbe som en maskin.»
Den som ikke anser arbeiderkvinnene som troverdige vitner kan jeg anbefale å lese legeerklæringen som 19. august ble skrevet om en av ISS-hotellarbeiderne:
«Herved bekreftes at pasienten har vært sykemeldt pga belastningsplager i forbindelse med økt arbeidsbelastning. Klar forverring etter at det ble stilt krav om vask av 20 rom mot tidligere 15 i løpet av en arbeidsdag. For å unngå videre sykemeldinger i nær fremtid anbefales at hun tildeles opprinnelig arbeidsbelastning.»
For å unngå videre negativt fokus i nær framtid, anbefales at Petter Stordalen og Olav Thon stopper rovdriften i ISS-regi og tar tilbake ansvaret for ansatte i sine egne hoteller.
