fbpx

Venstresidens tankesmie

FAKTA: Konkurranse-utsetting og privatisering

Hva er konkurranseutsetting og privatisering?

Konkurranseutsetting innebærer at det offentlige fremdeles står som ansvarlig
for at tjenestene fremskaffes, men at man setter oppgavene ut på anbud.
Man benytter med andre ord markedet på produsentsiden, men ikke på etterspørselssiden – det er kommunene som kjøper tjenestene og fordeler dem til
innbyggerne. Privatisering innebærer at man lar markedet overta både på produsentsiden og på etterspørselssiden.

Blant de første kommunale tjenestene som ble konkurranseutsatt var tekniske tjenester som søppeltømming og vedlikehold av vei. Etter hvert ble også pleie- og
omsorgstjenester satt ut på anbud.

Tilbake til hovedsiden for Valg2011

New Public Management

Konkurranseutsetting og privatisering av kommunale tjenester er sentrale elementer innenfor teoriene om New Public Management (NPM). En bred begrep som beskriver reformer i offentlig sektor som tar utgangspunkt i å overføre styringsmekanismer fra det private næringsliv til offentlig sektor. En sentral tanke er at en markedsorientering innenfor offentlig sektor vil lede til et mer kostnadseffektivt tilbud og et høyere nivå på tjenestene.

NPM har siden glansdagene på 1980-tallet møtt stadig sterkere kritikk, mye fordi mange av de lovende resultatene har uteblitt.

Gudmund Hernes: «Alle prinsippene som legges til grunn i NPM er problematiske. NPM i offentlig sektor har ført til mer byråkrati, mer korrupsjon, utstøting og markedstenkning» (Sitert på fagforbundet.no)

Konkurranseutsetting og arbeids- og lønnsvilkår

Mens offentlig sektor før fungerte som en siviliserende motvekt til det kapitalistiske arbeidsmarkedets tendenser til rovdrift på ansatte, har konkurranseutsetting og kronisk innsparingspress gjort mange offentlige virksomheter til drivkrefter for sosial dumping.

Kommersielle aktører motiveres av et ønske om profitt, samtidig som de skal underby aktører som driver til selvkost. Det de tjener penger på, er å dumpe de ansattes lønns og arbeidsvilkår. Eksempelvis utgjør personal-utgiftene om lag 99,5 % av kostnadene ved renhold. Med slike marginer er det ikke stort å hente om man ikke skal ta det ut på de ansatte.

Eksemplene er mange og graverende:

  • Adeccosykehjemsdrift i Oslo
    De ansatte fikk i hovedsak ikke overtidsbetaling, de ble trukket i pensjon som ikke ble betalt videre, og det ble utbetalt 2,2 millioner for lite i feriepenger. I løpet av en vanlig seks-ukers turnus var det ved Ammerudlunden planlagt 263 ulovlige dobbeltvakter, og de ansatte jobbet opp mot 84 timer i uka.
  • RenoNordenrenovasjon
    Påstander om at arbeiderne som ble rekruttert i Bulgaria måtte betale 400 euro (over 3000 kroner) for å komme til Norge. 225 euro var reiseutgifter, resten avgift for «jobbintervjuet». En av mellomlederne (med østeuropeisk bakgrunn) i RenoNorden tvang ansatte til å betale ham 700 euro (5500 kroner) i beskyttelsespenger. Overtidstimer ble ikke registrert og det fantes ingen overtidsgodtgjørelse. En bulgarer fikk en tung container over seg og ødela ankelen. To dager senere fikk han beskjed fra en av selskapets ledere om at de ikke ønsket sykemeldte ansatte. Han ble fraktet til Gardermoen og satt på et fly hjem.
  • Incitahelseforetak
    Utbredt bruk av dobbelvakter. Ingen overtidsbetaling. Tilfeller hvor innleide vikarer jobbet 103 timer i uken.

Kriminelle vinner anbud

I rapporten «Tvangsarbeid- kartlegging av indikatorer» peker politiet spesielt på transport og renovasjon som bransjer der Arbeidstilsynet, Skatteetaten og politiet har gjennomført flere samordnede kontroller.

Rapporten avslører at det innen renovasjon er kriminelle personer som har vunnet anbud og inngått eierskap med statlige/kommunale eiere. Ifølge politiet fungerer dette i praksis som det de kaller for trojanere, eller mafiaoppbygging, som korrumperer viktige offentlige instanser. (Dagbladet 24.06.11)

Konkurranseutsetting og kvaliteten på tjenestene

Det finnes ingen dokumentasjon fra Norge elle utlandet for at profittmotiverte tjenester gir bedre kvalitet. Brukerundersøkelsene høyresiden i utstillingsvinduet Oslo, bruker til å dokumentere konkurranseutsettingens fortreffelighet er svært omstridte. På enkelte sykehjem har svarprosenten vært så lav som 3 – tre – prosent.

Det finnes derimot eksempler på at jakten på fortjeneste har fått alvorlige negative konsekvenser:

  • 2003: 88 år gamle Solveig Skinnarland dør på Risenga sykehjem (Nordlandia), bemanningen var så lav at de ansatte ikke hadde tid til å ta seg av pasientene.
  • 2007: Midtåsenhjemmet (Attendo Care) pengejaget gikk så langt at fylkeslegen måtte gripe inn. Aftenposten kunne melde om at: «Ansatte ved det private sykehjemmet mener uforutsette dødsfall skyldes manglende oppfølging» (Aftenposten 10.09.2007)

Konkurranseutsetting og pris

Konkurranseutsetting fører altså til dårligere forhold for de ansatte, bidrar til sosial dumping, og har ingen dokumentert positiv effekt på kvaliteten av tjenestene.
Blir de i det minste billigere?

Konkurranseutsetting har med rette blitt beskrevet som å klemme på en ballong. Det du klemmer sammen på ett sted tyter ut på et annet. Det være seg at konkurranseutsetting av en tjeneste har en høy engangsutgift, den medførende økningen i byråkratiet (kontrollfunksjonen), eller de utgiftene storsamfunnet påføres ved at rovdriften på de ansatte tvinger dem ut av arbeidslivet.

Eksempel: Oslo kommune gjennomførte et prøveprosjekt hvor hjemmesykepleien i bydel Vestre-Aker ble konkurranseutsatt (leverandørvalg, det høyresiden kaller ”fritt brukervalg”). Evalueringen viste at bare 7,2 prosent (45 personer) valgte å bruke en privat leverandør. Dette koster bydelen omlag en million kroner ekstra, fordi man måtte opprette to nye stillinger ved bestillerkontoret. Ikke to nye stillinger som ga mer pleie og omsorg, men en ren økning i byråkratiet. Konkurranseutsetting koster.

Nyttige linker

Se også: Adecco-skandalen

Tilbake til hovedsiden for Valg2011