En meget snedig form for løgn.
Verken journalister eller venstresidens politikere synes forberedt på det som nå treffer dem midt i valgkampen: Siv Jensens metode™. Den kommer til anvendelse når Frp utfordres på et punkt hvor partiet gjerne ser sin politikk stilt til skue for landets direktører, men ikke for landets arbeidere.
I tirsdagens partilederutspørring på NRK tok Magnus Takvam opp spørsmålet om flat skatt.
Frp vil ifølge partiprogrammet «gradvis fjerne progresjonen i inntektsskatten». Det vil si at enhver toppskatt skal vekk. Det skal bli samme skattesats på høye inntekter som på lave inntekter. Det betyr med nødvendighet at de høytløntes andel av skatteinnsatsen går ned. Og uansett om Frp skulle kombinere sin avskaffelse av progressiv skatt med skattekutt for alle, vil skattegavene bli klart størst for de høytlønte. De vil først få glede av at progresjonen avskaffes for så å nyte det generelle skattekuttet.
Så NRKs Magnus Takvam spurte Siv Jensen: «Dere går inn for en flatere skatteprofil. Det vil jo, Siv Jensen, måtte bety at de som har de største inntektene også får det største lettelsene? En som tjener en million og får for eksempel 30 eller 35 prosent, får en større gavepakke enn en som tjener 300.000.»
Siv Jensen svarte: «Det er feil.»
Før hun la til: «Tjener du en million og betaler 30 prosent skatt, så betaler du mer inn i statskassen enn om du tjener 200.000 og betaler 30 prosent, det regnestykket tror jeg selv du klarer.»
Takvam virket forbløffet. Han gjentok sitt moment: «Hvis det er en flat skatteprofil sammenlignet med en progressiv skatteprofil, så sier det seg sjøl at det største lettene kommer til de på toppen?»
«Nei,» svarte Jensen, «det betyr, egentlig, at jo mer du tjener, jo mer betaler du inn i skatt.»
Å bli tatt i å levere en loddrett løgn med viten og vilje har vært regnet som ødeleggende for en politiker – og særlig på TV. Inntil nå.
Siv Jensens Metode™ har to trinn. Først besvarer man direkte og kontant et spørsmål med en blank løgn. Så finessen: Man legger deretter til en setning som indikerer at man egentlig ikke forsto spørsmålet (se eksemplet over).
Trinn 1 gjør løgnens jobb: Siv Jensen benekter noe som åpenbart er sant. Trinn 2 dekker løgnerens spor. Hvis noen stiller Jensen til rette for løgnen i første setning, kan hun dekke seg bak den andre. Det var jo noe annet hun mente.
Torsdag så jeg Jensen duellere mot Jens Stoltenberg framfor en masse LO-folk på Youngstorget. Ordstyrer Gudmund Hernes utfordret Frps programformuleringer mot landsdekkende tariffavtaler. På dette punktet frontkolliderer Frp med hele fagbevegelsen.
Men Siv Jensen ristet på hodet og avfeide det hele: «Jeg tror jeg vil anbefale Gudmund Hernes å lese Fremskrittspartiets program, for vi har ikke tenkt å oppheve den kollektive forhandlingsretten. Vi har heller ikke tenkt å oppheve inngåtte avtaler mellom partene i arbeidslivet, de står, og de videreføres også under en fremskrittspartiledet regjering.»
Også Jens Stoltenberg påpekte at Frps er imot landsdekkende tariffavtaler, noe Siv Jensen benektet. Men i partiets program kan man lese: «Et fritt arbeidsmarked fungerer imidlertid ikke godt så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere. … Arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i den enkelte bedrift.»
Det Siv Jensen stolt fortalte forsamlingen – at Frp ikke vil «oppheve inngåtte avtaler mellom partene i arbeidslivet» – betyr ikke annet enn at partiet ikke vil bryte lover og regler og kaste sin regjering inn i en lang rekke med rettssaker. Men spørsmålet som ble reist, handlet ikke om hvorvidt Siv Jensen respekterer at lovlig inngåtte tariffavtaler er lovlig inngått. Spørsmålet er om hun ønsker at slike tariffavtaler skal inngås, eller om hun ønsker færrest mulig av dem. Hun ønsker det siste (ifølge Frps program). Når hun benekter dette, dekker hun sin løgn ved å argumentere som om hun ikke forstod spørsmålet.
Så vidt jeg vet, opphevet heller ikke Ronald Reagans regime lovlig inngåtte avtaler. Andelen fagorganiserte i USA falt like fullt dramatisk i tiåret etter at Reagan tok makten i 1980, med ødeleggende konsekvenser for amerikanske arbeideres levestandard.
Når venstresidens folk overrumples av Siv Jensens Metode™, er det nok fordi så mange av oss er preget av en slags saklighetskultur der det finnes grenser for hvor uredelig man kan opptre i en diskusjon uten å miste enhver anseelse.
Slik er det ikke i Siv Jensens verden. Den har mer til felles med kulturen blant amerikanske tobakksdirektører som i år etter år fornektet og forfalsket sannheten om sigarettenes ødeleggende helsevirkninger. Blant dem mistet nok ingen anseelse da løgnene ble avslørt. Tvert imot: Hvis man kan lyve seg til penger, men uten å havne i fengsel, er man litt av en helt. En virkelig vinner.
Ikke alle har oppdaget at Frp smir sine egne spilleregler. NRKs partiutspørrer Sigrid Sollund satset for eksempel på å nagle Siv Jensen ved å påpeke at to ulike Frp-utsagn om klimasaken faktisk var inkonsistente.
Magnus E. Marsdal
Utreder ved Manifest senter for samfunnsanalyse
Teksten er publisert i Klassekampen 22.08.2009
