Nye data fra USA viser at den økonomiske nedgangen har rammet middel- og lavinntektshusholdninger hardest. De svært store økonomiske forskjellene har med andre ord blitt enda større i 2008. Det er folk flest som må bære byrden av krisen, til tross for at det er de økonomiske elitene som levd godt på spekulasjonsøkonomien som bidratt til krisen.
De rikeste 10 prosentene i USA – de med inntekter over $138 000 i året – tjener nå 11,4 ganger så mye som de som lever rundt eller under fattigdomsgrensen (cirka 12 000 dollar i året). Medianinntekten i USA falt til sin laveste nivå siden 1997. Andelen fattige økte kraftig til 13,2 prosent – det høyeste nivået på 11 år.
Harvard-økonomen Richard Freeman konstaterer at ”arbeidsløshet rammer vanlige arbeidere, som ikke har den typen gullfallskjermer folkene i toppen har”.
Den amerikanske forfatteren Bruce Judson kaller de nye tallene ”overraskende og skremmende”. Judson, som snart er aktuell med ny bok, kommenterte for to uker siden en forsidesak i Wall Street Journal, som vakte mye oppmerksomhet. Wall Street Journal argumenterte for at resesjonen skulle ramme de rikeste og minske forskjellene. Judson gikk i sin kommentar nøye gjennom de alvorlige bristene i WSJs tallmateriale, og redegjorde for hvorfor store forskjeller utgjør et alvorlig samfunnsproblem i seg selv. Han gjentar deler av kritikken – som altså blir understreket av de aktuelle tallene – i sin nye kommentar.
Denne diskusjonen peker mot sentrale spørsmål i debatten om den økonomiske krisen og dens resultater. Det er hvilke sosiale maktposisjoner som gjorde krisen mulig, og hvordan disse strukturer påvirker fordelingen av ”regningen” for krisen. USA er ikke det eneste landet hvor et tynt sjikt har beriket seg før krisen. Selv om for eksempel fallende aksjekurser ”rammer” mer i dette sjiktet – fordi eierskapet i utgangspunktet er så ulikt fordelt – så er det også dette sjiktet som har politisk makt å klare seg godt ut av krisen. Store inntekter gir ikke bare en mulighet å kjøpe seg store biler og fasjonable hus, men også makt å holde fast sin samfunnsposisjon. Selv om det betyr økonomiske og sosiale problemer generelt i samfunnet.
Ali Esbati
Økonomianalytiker
