Det er gledelig at Fellesforbundets Norvald Mo (kronikk 10. april) går inn i debatten Manifest Analyse har reist med notatet «Velferd eller skattestopp – Har Norge en rødgrønn regjering i blå tvangstrøye?».
Mo deler vårt syn på offentlig velferd – den skal ivaretas og styrkes. Uenigheten handler om virkelighetsbeskrivelsen: Har vi per i dag en skadelig ubalanse der fellesskapsløsningene blir skadelidende? Er Stoltenbergs skattestopp på Høyre-nivå fra 2004 derfor et problem? Vi mener ja, Mo mener nei.
• Mo mener det blir misvisende når Manifest Analyse fokuserer på at regjeringen Stoltenberg for 2010 legger opp til dobbelt så høy vekst i privat konsum som i offentlig konsum, selv om dette er regnskapsposten der produksjonen av alle offentlige velferdstjenestene ligger. Mo påker at offentlige investeringer (selvsagt) ikke regnes inn i posten «offentlig konsum». Men problemet vi påpeker blir ikke mindre av å ta investeringer med i bildet. Tvert imot. Selv som andel av bare fastlandets BNP, i oljelandet Norge, er offentlige bruttoinvesteringer nå klart lavere enn på 1970-talet. Når det gjelder 2000-tallet, viser tallene at lavere vekst i offentlig konsum enn i privat ikke forklares av at regjeringene i stedet har prioritert investeringer. Resultatet av å nedprioritere fellesskapets investeringer ser mange hver dag. Ikke minst på jernbanen.
• Mo anfører at flere fellesskapelige tjenester, som jernbanen, organiseres som «foretak» og ikke regnes til offentlig sektor i Nasjonalregnskapet. Men for jernbanen, som for posten, har dette vært tilfellet i mange tiår. Nyere omdanninger ligger også en god del år tilbake. De påvirker derfor ikke vårt hovedpoeng om utviklingen vi har sett siden 2005: Med unntak for finanskrisens unntakstilstand, har regjeringen Stoltenberg hvert eneste år videreført Bondeviks ubalanse: Markant høyere vekst i privat konsum enn i offentlig.
• Mo vil legge vekk indikatoren «offentlig konsum» til fordel for å se på samlede offentlige utgifter. Men der inngår alle overføringer til private, som pensjoner, trygd og en rekke subsidier – penger som går rett inn på private konti og ofte til privat forbruk. Hvis Mo mener vår indikator gir et for upresist bilde av fellestjenestenes økonomiske rom, er det en lite optimal løsning å erstatte den med en enda mer upresis indikator.
• Mo trekker inn den sterke sysselsettingsveksten de siste fem årene før finanskrisen, på rundt 300.000 personer. Han nevner ikke at av denne sysselsettingsøkningen var det bare litt over 50.000 som kom i offentlig sektor. Men dette er jo nettopp hva diskusjonen handler om: Det jobber for mange på callsenter og for få på eldresenter. Årsverkene går ikke dit hvor vi trenger dem mest. Dette er motsatt utvikling av hva velferdsnorge trenger, ikke minst når det gjelder årsverk til pleie og omsorg. Og et av de viktigste verktøyene som fins for å sikre riktig balanse her, er skattenivået.
Disse veivalgene handler også om de rødgrønne partienes skjebne. I norske lokalsamfunn opplever mange nå en urovekkende kontrast, når privat forbruk og rikdom vokser og vokser samtidig som vi hele tiden ser skolenedleggelser, sykehuskutt og at vår felles infrastruktur «råtner på rot». Tilstanden til jernbanen er noe folk ser. Utmattelsen i deler av eldreomsorgen er noe mange vet om. Når stadig flere velgere er overbeviste om at Norge ikke tar godt nok vare på det vi har bygd opp, vil det gjøre vondt verre hvis de rødgrønnes valgkampbudskap blir: «Vi har makroøkonomiske tall som viser at mye er bra og det meste blir bedre». Det er en oppskrift på valgnederlag å bare feie under teppet det politiske spørsmålet i saken: Er det virkelig rødgrønn politikk å venne befolkningen til at vekst betyr større hytter, dyrere kjøkken og oppussing av kjøpesenter, alt mens skoler og sykehus legges ned og regjeringens hovedsatsing synes å være «innstramming»?
Derfor er det en viktig debatt Oppland Arbeiderpartis årsmøte reiser, med sitt enstemmige vedtak om å revurdere Stoltenbergs skattestopp. AUFs leder og flere stortingsrepresentanter har åpnet for det samme. Dette i kontrast til andre representanter, som opphøyer skattestoppet til «hellig» og udiskutabelt.
Magnus E. Marsdal, utreder
Ali Esbati, økonom
Manifest senter for samfunnsanalyse
Innlegget ble publisert i Klassekampen 17. april 2010, som svar på en kronikk av Norvald Mo.
