AV JULIE LØDRUP
Publisert i Dagbladet 11.05.11
Civitas Anne Siri Koksrud skriver i Dagbladet 10. mai om Sveriges ordning med skattefradrag for tjenester i hjemmet, under den lett absurde overskriften ”’Sølvpussfradrag’ gir likestilling”.
Høyresiden i Norge har nok en gang vært på ideologisk svenskehandel og lært av Sveriges mørkeblå regjering når de utformer politikk. Da er det viktig at resultatene av den svenske politikken blir fremstilt på en ryddig måte i norsk debatt.
Det svenske systemet betyr at man bare betaler halve arbeidskostnaden – resten blir subsidiert av staten. Hvis du for eksempel leier inn noen til å vaske boligen din og det egentlig har en kostnad på 2000 kroner, betaler du 1000 kroner – resten får selskapet dekket inn av staten. Dette systemet er selvsagt spesielt for tjenester i hjemmet – staten tar ikke på seg å dekke inn halvparten av andre utgifter man har ved private innkjøp – som å kjøpe mat eller bolig.
Til tross for denne subsidieringen er det ikke vanlig å bruke ordningen. I 2009 var det 3,5 prosent av husholdningene som overhodet hadde tatt dette skattefradraget i bruk. De aller fleste vil fortsatt ikke ha råd til å leie inn folk til å vaske huset, klippe plenen eller vaske klær, uansett hvor mye skattefradrag de får.
Tallene viser ikke overraskende at det er de rikeste husholdningene som subsidieres mest. 2/3 av de som bruker ordningen tilhører den rikeste fjerdedelen i Sverige. Nesten en tredjedel er blant de 5 prosent rikeste svenskene. Dette betyr at alle skatteytere subsidierer først og fremst rike husholdninger med store formuer, sånn at det blir billigere for dem å ha hushjelp. Som de fleste andre skattereformer høyresiden foreslår, er dette dermed også skattelette til de som har mest fra før.
Civitas sysselsettingsmatematikk er for øvrig basert på meget luftige anslag. De tall Koksrud nevner er ikke mulige å verifisere. De baserer seg på beregninger med overdrevet optimistiske antakelser. I virkeligheten er det mer sannsynlig at det er snakk om noen få tusen stillinger – cirka 3500 ifølge finansdepartementet i Sverige.
I Sverige koster dette cirka 1,3 milliarder svenske kroner årlig. Disse pengene kunne i stedet blitt brukt til å styrke offentlig velferd, for eksempel ved å ansette flere i helse- og omsorgssektoren. Det ville gagnet de som trenger ekstra hjelp mest, ikke de som har mest penger til å betale for det.
Det er et politisk valg å subsidiere husvask, gartnertjenester og vask av klær hjemme hos rike svensker, framfor å styrke fellesskapelige velferdstjenester for alle. Dette valget kan også Norge gjøre – men da må debatten baseres på klare fakta om hvem som tjener på dette. Og likestillingsaspektet ved ”sølvpussfradraget”? Likestillingen fremmes neppe av at de rikeste kvinnene i Norge kan betale mindre skatt hvis de har hushjelp.
Julie Lødrup
Daglig leder, Manifest Analyse
