Etter tiår med reallønnsnedgang setter verdens største fagforbund, IG Metall, høye krav ved årets oppgjør i Tyskland. De stiller også krav om jobbgaranti for lærlinger og redusert vikarbruk.
Også offentlig sektor mobiliserer. «Vi kan se tilbake på et tiår med reallønnsnedgang. Sånn kan det ikke fortsette», sier Frank Bsirske, leder i fagforbundet Ver.di. Argumentet om tomme kommunekasser blir blankt avvist. «De siste ti årene har man gitt skattelette til de rike og til bedriftene. Det kan ikke brukes som argument mot våre berettigede krav», sa Ver.di-lederen.
IG Metall, med sine 2,3 millioner medlemmer, ser bekymret på den økte bruken av vikarer. «Vikarbruken har økt så voldsomt at det ikke lenger dreier seg om å leie inn vikarer for å ta toppene, men vikarer brukes som erstatning for fast ansatte. I mange bedrifter snakker vi om 15, 20 og 25 prosent vikarer».
Jobbgaranti for lærlinger og skoleelever er også et hovedkrav i det tyske tariffoppgjøret. «En tredel av samtlige lærlinger og skoleelever ender i en midlertidig jobb etter endt utdannelse. Det er riktignok ti prosent mer enn for to år siden, men ikke godt nok, påpeker fagbevegelsen».
Manifest Orientering har tidligere delt Dag Seierstads artikkel om hvordan reallønna har stått stille i Tyskland de siste tiårene.
«Det tyske næringslivet er det mest effektive i Europa, og samtidig har fagbevegelsen vært med på å holde lønningene nede for å støtte tysk eksport. Fra 2000 til 2008 gikk den gjennomsnittlige reallønna i Tyskland ned med 0,8 prosent. I alle andre europeiske land økte reallønna i det samme tidsrommet – med fra 10 til 25 prosent.
Dette har ført til at tyske varer og tjenester utkonkurrerer næringsliv i de fleste andre euroland, og at Tyskland får store overskudd på handelsbalansen med de fleste land i eurosonen. Den tyske politikken provoserer naturligvis alle land som handler med Tyskland. Det som ser ut som lønnsmoderasjon innenlands, framstår som lønnsdumping sett fra utlandet».
Men nå er tyske arbeidere lei av å være lønnstapere i Europa, og vil ha en slutt på at overskuddet i produksjonen havner hos eierne. I Kamp om krisepolitikk presenteres en rapport fra ILO der økte lønnsnivåer legges frem som en løsning på krisa.
«Økt reallønn kan øke forbruket, kan øke investeringer i ny produksjon og kan øke produktiviteten ved at produksjonskapasiteten utnyttes bedre. Økte lønnskostnader stimulerer/tvinger bedrifter til å innføre mer effektiv teknologi, og det bedrer vanligvis samarbeidsklimet på arbeidsplassen. Undersøkelser av OECD-land har vist at produktiviteten i snitt økte med 0,38 prosent når reallønna økte med én prosent».
