Nå vi regjeringen stimulere de uføre til å stå lenger i arbeid.
AV MAGNUS E. MARSDAL
Trykt i Klassekampen 24.4.2010
43 prosent av oss blir uføre, sier prognosene. Dermed kunne man tro at innstramming av uførepensjon blir en kjempesak i avisen for folk flest – VG. Særlig hvis forslaget kommer fra en rødgrønn regjering som har LO imot seg i saken. Men nei. Regjeringens forslag kom 5. mars. VG har ikke nevnt det.
Forklaringen er kanskje at uføresaken ikke er viktig nok for VG? Neppe. Så sent som 7. desember i fjor spanderte Norges største avis et helt forsideoppslag på de uføre: «Nordmenn har blitt LATE!» Påstanden kom fra Ap-politiker Aslam Ahsan.
Han hevder at Norge har «for gode systemer, som gjør det for attraktivt ikke å jobbe og som har bidratt til at nordmenn er blitt late». Oppslaget var illustrert med grafen som viser veksten i antall mottakere av uføreytelser: Fra 154.000 i 1971 til 343.000 i 2009. «Alarmen bør gå,» mente Ahsan.
VG opplevde uføregrafen som så oppsiktsvekkende at avisen laget oppslag på oppslag om den i fjor høst. I den journalistiske iveren etter å opplyse det norske folk, glemte redaksjonen å sjekke om tallene er overraskende.
Det samme har høyresidens tankesmie Civita glemt. Kristin Clemet og Co hevder «uføreeksplosjonen» er «overraskende», men har ikke undersøkt om vi faktisk har fått flere uføre enn forventet. Det har Manifest Analyse gjort. Helt tilbake til 1980-tallet viser statens framskrivinger nettopp det som nå kalles en gedigen overraskelse.
- Regjeringen Brundtlands framskriving fra 1988 viste en vekst til 333.500 uføre i 2007. Antallet skulle vise seg å bli 333.544.
- Sandmanutvalgets innstilling fra 2000 mente vi ville ha 377.000 uføre i 2010. Det reelle tallet vil ligge rundt 25.000 lavere. Dette er, ifølge Civita, likevel «overraskende» høyt.
Og Ahsans (eller VGs) diagnose er at «Nordmenn har blitt LATE!» Men var det virkelig «økende latskap i befolkningen» som lå til grunn for regjeringens Brundtlands framskriving i 1988? Nei, det var økningen i antall kvinner og antall eldre i arbeidsstyrken.
Virkelighetsfjerne utspill mot de uføres angivelige latskap er politisk interessante. Særlig i en situasjon der regjeringen er på vei med reformforslag som vil ramme de uføre. Beregningene i Manifest Analyses nye pamflett Uførepensjon ABC (skrevet av Pål Hellesnes) viser pensjonstap på over 40.000 kroner i året, hvis Stortinget vedtar innstramminger i tråd med Uførepensjonsutvalgets innstilling.
Jeg vet ikke om det er LO-kongressens bastante motstand mot uførekutt som skaper forsinkelser, men forslaget regjeringen er på etterskudd og forslaget som kom 5. mars er en «midlertidig» lovendring. Det tyngste tiltaket mot de uføre ble likevel lansert: Levealdersjustering av uføreytelsene. Pensjonsreformens levealdersjustering går ut på at når gjennomsnittlig levealder går opp, går pensjonen ned. Dette kan den enkelte kun motvirke ved å jobbe lenger.
Som Bjarne Håkon Hanssen rakk å forklare, før han gikk ut av regjering og over i verdiskapende virksomhet, er poenget med dette å «stimulere» til å stå lengre i arbeid. «Hvis levealderen øker med ett år, vil du måtte jobbe åtte måneder lengre for å få samme pensjon,» presiserte Hanssen da han presenterte regjeringens pensjonsreform i 2006, før han la til: «Men da får du altså leve ett år lengre, så du får fire måneder lengre pensjonstid, så det er ikke en dårlig deal å måtte jobbe åtte måneder lengre.»
Hanssen understreket valgfriheten. Du kan gå av tidlig, og leve på vesle du da får å rutte med. Men, sa stasråden: «Du kan altså velge å jobbe lenger, få høyere pensjon, og det er bra i den forstand at verdiskapingen går opp, vi tror mange vil gjøre det, men valgfriheten i seg selv er ekte».
Nå skal også de uførepensjonerte få glede av denne valgfriheten. Pensjonen deres skal nådeløst strammes inn hver gang levealderen i samfunnet øker. Men de uføre kan selv velge å motvirke dette – ved å stå lenger i arbeid.
Du leste riktig.
Dette henger vel ikke på greip? Hvordan skal det «stimulere til arbeid» å kutte 20.000 eller 40.000 kroner av en allerede lav årsinntekt, når vedkommende etter grundig utredning er vedtatt medisinsk ufør? Her må det være en logisk brist.
Med mindre, selvsagt, regjeringens flertall tror at de uføre ikke er uføre. Da bør pisken fram. Og ifølge VGs forside, er jo de uføre først og fremst late.
Magnus Engen Marsdal,
Utreder i Manifest Analyse
