Category Archives: Ukategorisert

Velferd uten profitt

Velferdsstaten skal sikre alle innbyggere et godt velferdstilbud. At vi i fellesskap skal sikre alle som trenger det gode barnehager, et trygt barnevern, en god skole og et verdig omsorgstilbud har bred oppslutning blant det norske folk. Like fullt henter eiere av kommersielle selskaper milliarder av kroner i profitt fra budsjettene fellesskapet har bevilget til driften av disse velferdstjenestene.

Barnehagebarn

Når barnehager, sykehjem, barnevern og andre omsorgstjenester settes ut til private aktører, ser vi at de private aktørene henter ut store økonomiske gevinster. Dette er velferdsprofittering, og aktørene kalles ofte velferdsprofittører.

Kommersiell fortjeneste på velferdstjenester møter i økende grad motstand i befolkningen. Stadig flere er kjent med problemet, og flertallet av det norske folk mener at:

  • Våre skattepenger til tjenester for barn, syke og eldre skal gå til felles velferd, ikke privat profitt
  • Profittmotiv og konkurranse truer kvaliteten
  • Kommersialisering av velferden truer folkestyret
  • Kommersialisering av velferden øker forskjellene
  • Privat kapital bør investeres i privat sektor

Kommersielle og ikke-kommersielle aktører

I den politiske debatten blir det ofte trukket opp et hovedskille mellom offentlig og privat eide velferdstjenester. Ut fra motiv og kultur kan det likevel være mer hensiktsmessig å dele tjenesteyterne i ikke-kommersielle og kommersielle aktører.

Ikke-kommersielle aktører eies enten av det offentlige eller ideelle organisasjoner og stiftelser, og har som hovedmotivasjon å gi gode tjenester til brukerne ut fra de ressursene de har til rådighet.

De kommersielle aktørene er som regel organisert som aksjeselskaper, og de fleste har det å gi avkastning til sine eiere som et viktig mål. Aksjeselskapene kan enten være eid av personer som har startet sine egne selskap, eller større konserner, som igjen kan være eid av oppkjøpsfond.

Mor undersøkte økonomien i datterens barnehage

Elin Myrekrok Skrede (39) begynte å undersøke regnskapene i datterens barnehagen, da de tilsynelatende ikke hadde råd til helt grunnleggende ting.

Det var først da hun fikk plass til datteren i en annen barnehage at Skrede turte å ta saken videre, og det var også da hun skjønte hvor ille det hadde vært. – Det provoserer meg at noe som så direkte rammer barna ikke får større konsekvenser for eierne.

Skrede mener politikerne er altfor naive overfor kommersielle barnehageeiere, og at tilsynsordningen er for dårlig. – Det er skremmende å være vitne til hva som kan skje når man lar kommersielle aktører drive barnehager, og hvordan slik drift kan gå utover barna, sier hun.

 

Elin Skrede (39) tok kampen for barnas penger.

Pamflett for å få mer innsikt og argumenter

At det hentes ut profitt av felles velferdstjenester, er et av temaene Manifest Tankesmie er opptatt av. Vi har produsert en pamfletten Velferd uten profitt som gir et bilde av situasjonen innen sektorene barnehage, barnevern, skole og omsorg. Vi gjennomgår de mest sentrale argumentene og motargumentene i debatten. Gjennom konkrete eksempler gir pamfletten også innblikk i erfaringene som folkevalgte, også på høyresiden, gjør seg når teorien om profittmotivets velsignelser prøves ut i virkelighetens velferds-Norge. Bestill pamfletten her. 

 


Manifest er folkefinansiert

Manifest Tankesmie er folkefinansiert av fagforeninger og privatpersoner. Vi trenger ditt bidrag for å bygge en slagkraftig venstreside.



Gir du over 200,- mnd. mottar du pamfletter fra Manifest.

Trykk her for å opprette avtale

 


Les også Manifest notat 5/2018 «Fire tiltak for en profittfri barnehage».


 

Bli abonnent (for foreninger, lag og organisasjoner)

Ønsker du å motta pamfletter fra Manifest kan du tegne et abonnement hos Manifest Tankesmie (for foreninger, lag og organisasjoner).


Du kan bestille pamfletten i nettbutikken.

 

 

Mer folkebevegelse

Manifest Tankesmie har lansert en idé om at SV og Rødt kan sette dagsorden for norsk politikk ved å finne noen høyt prioriterte kampsaker som partiene vil stå sammen om å kjempe gjennom i Stortinget i neste periode.


«En kampanje for samfunnsendring må bygges rundt et fåtall kampsaker som gjøres så viktige at Rødt og SV faktisk kan være villige til å felle en regjering på dem. En slik sak må ha bred støtte blant folk flest.»


I Klassekampen 25. juni bidrar leder i Manifest, Magnus E. Marsdal, med 5 punkter for strategien mot 2021:

1. Tenk litt mindre «valgmanøvre ovenfra» og litt mer «folkebevegelse nedenfra». Et viktig formål med å løfte kampsakene høyere enn partilogoen, er å mobilisere innsats i valgkampen fra tusenvis av folk som i dag ikke ser seg selv som partimennesker.

2. Kampsakene bør bygge strategiske allianser. Vi må, for eksempel, forebygge den skjebnesvangre splittelsen mellom klimaaktivister og industrifolkets fagbevegelse. Kampanjen må også alliere seg med rettvendte kamerater i Ap: Skal en kampsak kunne bli vedtatt politikk, må den selvsagt ha støttespillere i det største partiet på rødgrønn side.

3. Samme hvor viktig industriarbeideren nå skal bli i strategien til SV og Rødt, bør partiene huske at de kvinnerike arbeidergruppene er de største. Det er blant kvinnene venstresida kan mobilisere flest.

4. By og land må gå hånd i hand. Når havet privatiseres, ungdom stenges ute fra fisket og jordbruksarealet går ned, kan vi ikke overlate kampen for å ta havet tilbake og jorda i bruk til Senterpartiet alene. Dette er venstresidas kampsaker. Våre allierte finnes ikke bare i fagbevegelsen, men i bondeorganisasjonene, i kystfolkets organisasjoner blant miljøvernerne og i en sterk folkelig opinion som sier nei til den elitestyrke sentraliseringsstaten og ja til en folkestyrt velferdsstat for hele landet.

5. Partiene bør ikke stirre så hardt på velferdsprofitører, sosial dumping og «en ny grønn giv» at de glemmer hva som har vært den viktigste saken for velgerne på 2000-tallet: utdanning. Jeg tror samfunnet brygger på en motreaksjon mot det destruktive prestasjonspresset i en stadig mer konkurranseorientert skolehverdag. For ofte opplever foresatte og pedagoger at direktørers og skolelederes jag etter tallfestet prestisje på kort sikt – som det er Høyres ambisjon å anspore mest mulig – overkjører hensynet til barnets læring på lang sikt. Høyres hegemoni må utfordres i skolepolitikken.

Les hele innlegget på www.manifesttidsskrift.no


Støtter du Manifest sin mobilisering for en enda sterkere venstreside?
Manifest er folkefinansiert og trenger flere faste givere.

JA! Jeg vil støtte Manifest


 

Rødgrønn handlekraft i klima- og industripolitikken

De rødgrønne partiene bør samle seg om en ny og handlekraftig industripolitikk for «det grønne skiftet». En offensiv for grønn industrireising kan forene miljøbevegelsen og fagbevegelsen om en framtidsrettet strategi. Dette er utgangspunktet for Manifest Tankesmies treårige prosjekt Grønn industrireising 2025.

Prosjektet tar særlig for seg to sentrale spørsmål:

• INVESTERINGER: Hvordan kan vi bidra til å drive fram de storstilte investeringene i grønn energiproduksjon, transport og industriproduksjon – i Norge og globalt – som er nødvendige for å få ned klimagassutslippene, men som ikke skjer i stor nok skala under den rådende klima- og industripolitikken?

• SYSSELSETTING: Hvordan sikre bærekraftig norsk sysselsetting, grønn verdiskaping og eksportinntekter som kan erstatte et framtidig bortfall av petroleumsrelaterte virksomheter?

Manifest Tankesmie mener disse to avgjørende utfordringene må sees i sammenheng. Den norske staten kan bruke noen av sine gedigne finansielle muskler til å drive fram nødvendige klimainvesteringer globalt, på en måte som samtidig bidrar til bærekraftig, grønn industriutvikling nasjonalt.

Presse- og mediehenvendelser kan rettes til Magnus Marsdal, leder i Manifest Tankesmie.

Les Manifest notat 2/2019 – Grønn industriutvikling 2025. På vei mot en handlekraftig klima- og industripolitikk.

For grønt til å være sant?

Deler av miljølobbyen, med Zero i spissen, argumenterer hardt for å bygge stadig flere utenlandskabler for fri markedsflyt, slik at Norge kan være et «grønt batteri» for EU. Som Manifest Tankesmie viser i et nytt notat, kan «det grønne batteriet» ha gått ut på dato allerede.

At «batteriet» likevel fremmes som klimapolitisk strategi, kan ha sammenheng med at forskningen som støtter ideen i stor grad er finansiert av de som vil tjene milliarder på å importere høye strømpriser gjennom mer uhindret markedsflyt: kraftprodusentene.

Last ned notatet her.

Notatet er utgitt av Industriaksjonen i samarbeid med Manifest Tankesmie.

En plan for privatisering

Ifølge regjeringens Perspektivmelding vil Norge bli et mye rikere land i år 2060 enn det er i dag. Det burde være en gladmelding. Likevel er hovedbudskapet til regjeringen og mange kommentatorer og eksperter at det vil bli trangere kår i fremtiden. Vi må jobbe mer eller kutte i offentlig sektor om vi skal kunne opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den – på grunn av «eldrebølgen» som er i ferd med å skylle over vårt land.

Last ned rapporten her.

Det er riktig at den økende andelen eldre representerer en ny demografisk utfordring for Norge. Den må vi løse, og vi kan løse den på samme måte som vi har løst velferdsoppgaver tidligere, om vi vil.

Det er også riktig at fremtidens velferdsstat er truet. Men det er ikke «eldrebølgen» som truer den. Velferdsstaten trues av svartsynet til regjeringen og hovedlinjene i politikken den fører.

Nordmenn vil ønske seg bedre velferd også i fremtiden. Jo rikere vi blir, jo flere og bedre velferdstjenester vil vi etterspørre. Spørsmålet er hvordan du skal betale for velferden – gjennom skatt eller gjennom din egen lommebok.

Det siste alternativet, som vi kaller «privatiseringssporet», blir neppe billigere enn det første. Men det fører oss bort fra grunnleggende verdier som har bred oppslutning i Norge: likeverd og økonomisk trygghet for alle. Privatiseringssporet vil føre oss i retning av sosiale ulikheter vi helst forbinder med andre land.

Det trenger ikke gå slik. I denne rapporten viser vi at Perspektivmeldingens egne beregninger gir mer enn nok handlingsrom til å sørge for fremtidens velferd innenfor offentlige budsjetter. Utfordringene forbundet med «eldrebyrden» blir ofte overdrevet. Den alvorlige trusselen mot velferdsstaten er regjeringens egen politikk som – vitende eller uvitende – styrer velferden vår inn i et privatiseringsspor, med sine skattekutt og sin omfavnelse av kommersielle aktører i velferden.

Vi står overfor et veivalg. Hvis Norges ferd langs privatiseringssporet skal snus, må svartmalingen av velferdsstatens fremtid stanses. Demokratiet må pense politikken inn på rett kurs, slik at vi kan sikre fortsatt felles velferd i fremtiden og løse de samfunnsutfordringene vi står overfor.

Hør leder i Manifest Tankesmie Magnus Marsdal i debatt med Høyres Heidi Nordby Lunde på Politisk kvarter, NRK P2.

Hør opptak med Roman Eliassen om rapporten hos Radio Røyst.


Last ned rapporten her.