Category Archives: Ukategorisert

Mediekurs

Tillitsvalgte og medlemmer i fagbevegelsen, frivillige organisasjoner og kulturfolk er stadig mer avhengige av medier, både de gamle (aviser, TV, radio) og de nye (Facebook, Twitter. Instagram).

Mediestrategi er helt nødvendig for å søke makt og innflytelse. I mange saker er fagforeninger og andre organisasjoner avhengig av støtte i opinionen for å nå fram. Mediehåndtering kan da være avgjørende.

På dette intensive todagers kurset får du opplæring i hvordan mediene fungerer og hvordan du kan bruke dem til fordel for deg og din organisasjon. Vi ser nærmere på hvordan lage en mediestrategi, hvordan takle journalister og mediepress og hvordan lage video og bruke sosiale medier.

Kurset avholdes 20. og 21. januar 2020, og avsluttes med individuell trening i skriving og videoproduksjon.

Sted: I Manifest og De Factos lokaler i Oslo sentrum, Torggata 28.

Kursledere er:

  • Silje Budeng (Manifest) medieviter med 19 års erfaring fra kommunikasjonsarbeid
  • Paul Bjerke (De Facto) med 30 års erfaring som journalist, redaktør og medieforsker
  • Boye Ullmann (Rørleggernes Fagforening) med lang og vellykket medieerfaring som tillitsvalgt

Foredrag ved

  • Magnus Marsdal (Manifest) med bred erfaring som journalist, forfatter og debattant
  • Iver Aastebøl, kommunikasjonsansvarlig i Rødt

For å sikre utbyttet for deltakerne er det bare 15 plasser på kurset. Det er derfor bindende påmelding. Meld deg på nå for å sikre deg en plass.

Pris for to dagers tettpakket kurs med lunsj inkludert:

  • Manifest-abonnenter 7000 kroner
  • Andre: 9000 kroner

Påmelding til paul.bjerke@de-facto.no

Innen 10. januar 2020.

Vinn-vinn-reform for arbeidslivet

DEN NORSKE VELFERDSSTATSMODELLEN forutsetter varig høy sysselsetting. Det siste tiåret har sysselsettingsandelen falt fra 79,2 prosent i 2008 til 75,3 prosent i 2017.2 Mest urovekkende er den bratte fallet blant de unge, særlig blant menn. Noe av dette skyldes konjunkturer. Men vi ser også en fare for at unge som mangler formelle kvalifikasjoner og yrkeserfaring kan bli stående varig utenfor arbeidslivet.

Ved siden av å svekke graden av sysselsetting, handler dette problemet om hva slags sysselsetting vi møter framtida med. De unge som verken får fagbrev eller høyere utdanning eller noen solid yrkeskompetanse og yrkesidentitet, vil ofte få en såkalt løs tilknytning til arbeidsmarkedet. Deres arbeidsliv preges av småjobber, strøjobber, bemanningsbransjeoppdrag, ringevakter og, ikke minst, de nye formene for løsarbeid som organiseres gjennom Über-lignende teknologier som kan megle midlertidig arbeidskraft i sanntid.

Det norske arbeidsmarkedsregimet er allerede under sterkt press i viktige bransjer, som utfordres av en markedsliberalistisk bruk- og kast-modell med sterk konkurranse mellom lønnsmottakerne. Hvis en økende andel unge havner i utkanten av arbeidsmarkedet, fordi de aldri får en fot innafor, vil det øke problemene med å forsvare de mest basale forutsetningene for det vi kaller «organisert arbeidsliv», særlig innen den voksende tjenestesektoren.

Samtidig som sysselsettingen faller blant unge, øker yrkesdeltakelsen blant de eldre, der pensjonsreformen antakelig bidrar til at mange utsetter avgangen fra arbeidslivet. Dette styrker samfunnsøkonomien. Like fullt har det nye pensjonssystemet en sosial kostnad for betydelige grupper i arbeidslivet. De kommende tiårene vil en god del seniorer få vansker med å stå lenge nok i arbeid til å få en levealdersjustert alderspensjon som er til å leve av.

Kan vi se utfordringene for arbeidsfolk i de to endene av yrkeslivet – de yngste og de eldste – i sammenheng? Hvorfor ikke utrede en arbeidslivsreform der den erfaring og kompetanse som finnes hos seniorer som ikke orker «førstelinja» stort lenger, brukes til å lære opp unge som står uten yrkeserfaring og utdanningspapirer og trenger en ekstra håndsrekning for å komme inn i arbeidslivet?

Vi har gitt denne ideen arbeidstittelen «En vinn-vinn-reform for arbeidslivet». Dette notatet utdyper bakgrunnen for forslaget og skisserer problemstillinger for en mulig utredning av en slik arbeidslivsreform.


Les Manifest notat 4/2019 – En vinn-vinn-reform for arbeidslivet.

En grønn statlig investeringsbank

NORGE ER PÅ etterskudd for å nå sine klimaforpliktelser innen 2030 og 2050. Samtidig har vi svekket grunnlaget for verdiskaping i fremtiden gjennom å forsømme fastlandsindustrien. For å klare den grønne omstillingen trenger vi en nasjonal koordinering av klimapolitikken og den økonomiske politikken, som sørger for at både offentlig og privat kapital jobber for grønn omstilling.

I notat 5/2019 fra Manifest Tankesmie drøftes behovet for en grønn statlig investeringsbank og hvordan utforme en slik bank kan utformes.

Notat er skrevet samfunnsøkonom Roman Eliassen. Les Eliassens innlegg i Dagbladet: Slik kan staten trylle fram 300 milliarder til grønn omstilling

Hvorfor en grønn statlig investeringsbank? 

En grønn statlig investeringsbank vil bidra til nasjonal koordinering av den klimarettede innsatsen innen økonomi og næringsliv, og inngå som en naturlig del av en målrettet næringspolitikk som sikter på innovasjon og verdiskaping:

Det vil korrigere noe av markedssvikten som gir «økonomisk forurensning», dvs. penger som går til formål som er i strid med våre brede samfunnsmål om økologisk bærekraft, finansiell stabilitet og lav økonomisk ulikhet. Resultatet vil være en mer effektiv bruk av samfunnets økonomiske ressurser.

Mobiliseringen av privat kapital gir samme effekt til en brøkdel av belastningen på offentlige budsjetter. Samtidig vil det sikre avkastning for den private kapitalen i fremtidsrettede markeder. Investeringsbanken fortrenger ikke eksisterende private finansaktører, men komplementerer dem ved å fylle behovet for tålmodig langsiktig finans. Slik flyttes eksisterende finans fra uproduktiv (eller, i et grønt perspektiv, kontraproduktiv) til produktiv anvendelse.

Vi får utviklet markedet for grønne obligasjoner i Norge.22 Etterspørselen finnes, og vil bare øke etter hvert som klimarisiko blir stadig viktigere i finansielle vurderinger.23Grønne obligasjoner kan i sin tur bli en viktig arena for markedsoperasjonene til Norges Bank, som også vil bli nødt til å ta grønnere hensyn fordi klimarisiko i større grad vil bli en risiko for finansiell stabilitet og den økonomiske aktiviteten generelt.


Kontaktinformasjon:
Roman Eliassen, Politisk rådgiver SV
Mob: 47231810
roman.eliassen@gmail.com

Pressehenvendelser:
Silje Budeng, kommunikasjonsansvarlig
silje.budeng@manifest.no
Mob: 481 583 13

Derfor bør vi bli kvitt det aller meste av bemanningsbransjen

Nytt notat fra Manifest Tankesmie skrevet av Ellen Engelstad og Magnus Marsdal.

TRYGGE, FASTE JOBBER er en forutsetning for et velfungerende organisert arbeidsliv og – i siste instans – det som ofte kalles «den norske modellen». Derfor er det relativt bred politisk enighet i Norge om at arbeidstakere i hovedregel skal ansettes fast. Og lenge sto byggenæringen som et ledende eksempel på sterke sider ved «den norske modellen» i arbeidslivet, sider som ofte framheves som en viktig styrke for Norges samfunnsøkonomi. Mens byggebransjen i mange land forbindes med lav lønn, utrygge jobber og ufaglært arbeid, har den i Norge vært kjennetegnet av solid lønnsnivå og produktivitetsvekst, trygge arbeidsvilkår og robuste håndverkstradisjoner

Dette har imidlertid endret seg de siste årene. Les mer.


Ved pressehenvendelser:

SILJE BUDENG, kommunikasjonsansvarlig

silje.budeng[at]manifest.no
Mob: 481 583 13


Les Manifest Notat 3/2019 – Derfor bør vi bli kvitt det aller meste av bemanningsbransjen

 

 

Rødgrønn handlekraft i klima- og industripolitikken

De rødgrønne partiene bør samle seg om en ny og handlekraftig industripolitikk for «det grønne skiftet». En offensiv for grønn industrireising kan forene miljøbevegelsen og fagbevegelsen om en framtidsrettet strategi. Dette er utgangspunktet for Manifest Tankesmies treårige prosjekt Grønn industrireising 2025.

Prosjektet tar særlig for seg to sentrale spørsmål:

• INVESTERINGER: Hvordan kan vi bidra til å drive fram de storstilte investeringene i grønn energiproduksjon, transport og industriproduksjon – i Norge og globalt – som er nødvendige for å få ned klimagassutslippene, men som ikke skjer i stor nok skala under den rådende klima- og industripolitikken?

• SYSSELSETTING: Hvordan sikre bærekraftig norsk sysselsetting, grønn verdiskaping og eksportinntekter som kan erstatte et framtidig bortfall av petroleumsrelaterte virksomheter?

Manifest Tankesmie mener disse to avgjørende utfordringene må sees i sammenheng. Den norske staten kan bruke noen av sine gedigne finansielle muskler til å drive fram nødvendige klimainvesteringer globalt, på en måte som samtidig bidrar til bærekraftig, grønn industriutvikling nasjonalt.

Presse- og mediehenvendelser kan rettes til Magnus Marsdal, leder i Manifest Tankesmie.

Les Manifest notat 2/2019 – Grønn industriutvikling 2025. På vei mot en handlekraftig klima- og industripolitikk.