Category Archives: Ukategorisert

Fordeler ved  egendrift, i motsetning til å konkurranseutsette

Fordeler ved  egendrift, i motsetning til å konkurranseutsette:

Stadig flere  kommuner har tatt tilbake driften fra kommersielle aktører innen renovasjon. Stadig flere nordmenn er skeptiske til kommersialisering av velferdstjenester.

Her er noen av fordelerne ved å drive kommunale tjenester:

– Beholder kompetanse, i stedet for å betaler andre for å bygge opp kompetanse, som
forsvinner ved ny anbudsvinner.
– Kan investere i ansatte, noe som gir høyere kompetanse og bedre motivasjon for å utvikle tjenestene. I motsetning til uforutsigbare ansettelser, med dårligere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår gir lite motivasjon for å bidra til utvikling.
– Kan prøve ut og fase inn ny teknologi og nye arbeidsmetoder, i stedet for at tekniske løsninger og organisering må spesifiseres i anbud, dyrt å endre før kontraktsperioden har gått ut.
– Kan utvikle tjenestene i samarbeid med innbyggere, ansatte og andre offentlige virksomheter, snarere enn at kontrakten definerer hva som skal gjøres. Lite rom for endringer.
– Kan investere i utstyr med lang levetid, i stedet for at utstyr prises inn i kontrakten, med kort nedbetalingstid

Ønsker du å vite mer? Bestill pamflett fra oss her. 

Velferd uten profitt

Velferdsstaten skal sikre alle innbyggere et godt velferdstilbud. At vi i fellesskap skal sikre alle som trenger det gode barnehager, et trygt barnevern, en god skole og et verdig omsorgstilbud har bred oppslutning blant det norske folk. Like fullt henter eiere av kommersielle selskaper milliarder av kroner i profitt fra budsjettene fellesskapet har bevilget til driften av disse velferdstjenestene.

Barnehagebarn

Når barnehager, sykehjem, barnevern og andre omsorgstjenester settes ut til private aktører, ser vi at de private aktørene henter ut store økonomiske gevinster. Dette er velferdsprofittering, og aktørene kalles ofte velferdsprofittører.

Kommersiell fortjeneste på velferdstjenester møter i økende grad motstand i befolkningen. Stadig flere er kjent med problemet, og flertallet av det norske folk mener at:

  • Våre skattepenger til tjenester for barn, syke og eldre skal gå til felles velferd, ikke privat profitt
  • Profittmotiv og konkurranse truer kvaliteten
  • Kommersialisering av velferden truer folkestyret
  • Kommersialisering av velferden øker forskjellene
  • Privat kapital bør investeres i privat sektor

Kommersielle og ikke-kommersielle aktører

I den politiske debatten blir det ofte trukket opp et hovedskille mellom offentlig og privat eide velferdstjenester. Ut fra motiv og kultur kan det likevel være mer hensiktsmessig å dele tjenesteyterne i ikke-kommersielle og kommersielle aktører.

Ikke-kommersielle aktører eies enten av det offentlige eller ideelle organisasjoner og stiftelser, og har som hovedmotivasjon å gi gode tjenester til brukerne ut fra de ressursene de har til rådighet.

De kommersielle aktørene er som regel organisert som aksjeselskaper, og de fleste har det å gi avkastning til sine eiere som et viktig mål. Aksjeselskapene kan enten være eid av personer som har startet sine egne selskap, eller større konserner, som igjen kan være eid av oppkjøpsfond.

Mor undersøkte økonomien i datterens barnehage

Elin Myrekrok Skrede (39) begynte å undersøke regnskapene i datterens barnehagen, da de tilsynelatende ikke hadde råd til helt grunnleggende ting.

Det var først da hun fikk plass til datteren i en annen barnehage at Skrede turte å ta saken videre, og det var også da hun skjønte hvor ille det hadde vært. – Det provoserer meg at noe som så direkte rammer barna ikke får større konsekvenser for eierne.

Skrede mener politikerne er altfor naive overfor kommersielle barnehageeiere, og at tilsynsordningen er for dårlig. – Det er skremmende å være vitne til hva som kan skje når man lar kommersielle aktører drive barnehager, og hvordan slik drift kan gå utover barna, sier hun.

 

Elin Skrede (39) tok kampen for barnas penger.

Pamflett for å få mer innsikt og argumenter

At det hentes ut profitt av felles velferdstjenester, er et av temaene Manifest Tankesmie er opptatt av. Vi har produsert en pamfletten Velferd uten profitt som gir et bilde av situasjonen innen sektorene barnehage, barnevern, skole og omsorg. Vi gjennomgår de mest sentrale argumentene og motargumentene i debatten. Gjennom konkrete eksempler gir pamfletten også innblikk i erfaringene som folkevalgte, også på høyresiden, gjør seg når teorien om profittmotivets velsignelser prøves ut i virkelighetens velferds-Norge. Bestill pamfletten her. 

 


Manifest er folkefinansiert

Manifest Tankesmie er folkefinansiert av fagforeninger og privatpersoner. Vi trenger ditt bidrag for å bygge en slagkraftig venstreside.



Gir du over 200,- mnd. mottar du pamfletter fra Manifest.

Trykk her for å opprette avtale

 


Les også Manifest notat 5/2018 «Fire tiltak for en profittfri barnehage».


 

Bli abonnent (for foreninger, lag og organisasjoner)

Ønsker du å motta pamfletter fra Manifest kan du tegne et abonnement hos Manifest Tankesmie (for foreninger, lag og organisasjoner).


Du kan bestille pamfletten i nettbutikken.

 

 

Mer folkebevegelse

Manifest Tankesmie har lansert en idé om at SV og Rødt kan sette dagsorden for norsk politikk ved å finne noen høyt prioriterte kampsaker som partiene vil stå sammen om å kjempe gjennom i Stortinget i neste periode.


«En kampanje for samfunnsendring må bygges rundt et fåtall kampsaker som gjøres så viktige at Rødt og SV faktisk kan være villige til å felle en regjering på dem. En slik sak må ha bred støtte blant folk flest.»


I Klassekampen 25. juni bidrar leder i Manifest, Magnus E. Marsdal, med 5 punkter for strategien mot 2021:

1. Tenk litt mindre «valgmanøvre ovenfra» og litt mer «folkebevegelse nedenfra». Et viktig formål med å løfte kampsakene høyere enn partilogoen, er å mobilisere innsats i valgkampen fra tusenvis av folk som i dag ikke ser seg selv som partimennesker.

2. Kampsakene bør bygge strategiske allianser. Vi må, for eksempel, forebygge den skjebnesvangre splittelsen mellom klimaaktivister og industrifolkets fagbevegelse. Kampanjen må også alliere seg med rettvendte kamerater i Ap: Skal en kampsak kunne bli vedtatt politikk, må den selvsagt ha støttespillere i det største partiet på rødgrønn side.

3. Samme hvor viktig industriarbeideren nå skal bli i strategien til SV og Rødt, bør partiene huske at de kvinnerike arbeidergruppene er de største. Det er blant kvinnene venstresida kan mobilisere flest.

4. By og land må gå hånd i hand. Når havet privatiseres, ungdom stenges ute fra fisket og jordbruksarealet går ned, kan vi ikke overlate kampen for å ta havet tilbake og jorda i bruk til Senterpartiet alene. Dette er venstresidas kampsaker. Våre allierte finnes ikke bare i fagbevegelsen, men i bondeorganisasjonene, i kystfolkets organisasjoner blant miljøvernerne og i en sterk folkelig opinion som sier nei til den elitestyrke sentraliseringsstaten og ja til en folkestyrt velferdsstat for hele landet.

5. Partiene bør ikke stirre så hardt på velferdsprofitører, sosial dumping og «en ny grønn giv» at de glemmer hva som har vært den viktigste saken for velgerne på 2000-tallet: utdanning. Jeg tror samfunnet brygger på en motreaksjon mot det destruktive prestasjonspresset i en stadig mer konkurranseorientert skolehverdag. For ofte opplever foresatte og pedagoger at direktørers og skolelederes jag etter tallfestet prestisje på kort sikt – som det er Høyres ambisjon å anspore mest mulig – overkjører hensynet til barnets læring på lang sikt. Høyres hegemoni må utfordres i skolepolitikken.

Les hele innlegget på www.manifesttidsskrift.no


Støtter du Manifest sin mobilisering for en enda sterkere venstreside?
Manifest er folkefinansiert og trenger flere faste givere.

JA! Jeg vil støtte Manifest


 

Rødgrønn handlekraft i klima- og industripolitikken

De rødgrønne partiene bør samle seg om en ny og handlekraftig industripolitikk for «det grønne skiftet». En offensiv for grønn industrireising kan forene miljøbevegelsen og fagbevegelsen om en framtidsrettet strategi. Dette er utgangspunktet for Manifest Tankesmies treårige prosjekt Grønn industrireising 2025.

Prosjektet tar særlig for seg to sentrale spørsmål:

• INVESTERINGER: Hvordan kan vi bidra til å drive fram de storstilte investeringene i grønn energiproduksjon, transport og industriproduksjon – i Norge og globalt – som er nødvendige for å få ned klimagassutslippene, men som ikke skjer i stor nok skala under den rådende klima- og industripolitikken?

• SYSSELSETTING: Hvordan sikre bærekraftig norsk sysselsetting, grønn verdiskaping og eksportinntekter som kan erstatte et framtidig bortfall av petroleumsrelaterte virksomheter?

Manifest Tankesmie mener disse to avgjørende utfordringene må sees i sammenheng. Den norske staten kan bruke noen av sine gedigne finansielle muskler til å drive fram nødvendige klimainvesteringer globalt, på en måte som samtidig bidrar til bærekraftig, grønn industriutvikling nasjonalt.

Presse- og mediehenvendelser kan rettes til Magnus Marsdal, leder i Manifest Tankesmie.

Les Manifest notat 2/2019 – Grønn industriutvikling 2025. På vei mot en handlekraftig klima- og industripolitikk.

For grønt til å være sant?

Deler av miljølobbyen, med Zero i spissen, argumenterer hardt for å bygge stadig flere utenlandskabler for fri markedsflyt, slik at Norge kan være et «grønt batteri» for EU. Som Manifest Tankesmie viser i et nytt notat, kan «det grønne batteriet» ha gått ut på dato allerede.

At «batteriet» likevel fremmes som klimapolitisk strategi, kan ha sammenheng med at forskningen som støtter ideen i stor grad er finansiert av de som vil tjene milliarder på å importere høye strømpriser gjennom mer uhindret markedsflyt: kraftprodusentene.

Last ned notatet her.

Notatet er utgitt av Industriaksjonen i samarbeid med Manifest Tankesmie.