Vi inviterer til frokostmøte om arbeidsorientert ungdom og teoritung skole.

Rundt 114 000 unge mellom 15 og 29 år er utenfor både jobb og skole. Det er hver tiende person i denne aldersgruppen. For den enkelte kan det påvirke deres selvfølelse, mestring og tilhørighet, men det skaper også andre åpenbare problemer, knyttet til manglende inntekt og selvstendighet. For velferdsstaten betyr det høye utgifter. Både for den enkelte og for velferdsstatens skyld må vi finne løsninger.

Den dominerende fortellingen i vår tid er at skolen er eneste veien til arbeid. Løsningen som skisseres for unge som faller ut av skolen, er ofte mer skole. Men for mange av dem er skolen selve problemet. Det må skapes flere veier inn i arbeidslivet. Hva må gjøres for å skape en skole og et arbeidsliv med plass til flere?

Innledning ved Astrid Hauge Rambøl, sosiolog og analytiker i Manifest Tankesmie. Hun er også forfatter av pamfletten Vinn, vinn, vinn. Når arbeid, ikke skole, er veien til arbeid.

Samtale med Asle Hermansen, Skole på byggeplass, Veidekke.
Debatt med Sunniva H. Eidsvoll, byråd i Oslo for oppvekst og kunnskap (SV) og Anne Lindboe, ordførerkandidat, Høyre.

Møtet ledes av Astrid Hauge Rambøl
Tid: Torsdag 16. februar, kl. 8.15-9.15
Sted: Kulturhuset ved Youngstorget

Opptak av frokostmøte vil bli delt på vår YouTube-kanal i etterkant.

Se Facebook-arrangement.
Enkel servering.
Vel møtt!

Evaluering av forslaget om høyere pensjonsalder
Av Emil Øversveen, sosiolog.

I denne rapporten undersøker sosiolog Emil Øversveen de folkehelsemessige konsekvensene av å øke pensjonsalderen, sett i lys av sosial ulikhet i helse og inntektsår.

• Hele 1/3 av norske arbeidstakere forlater yrkeslivet på uføretrygd. Uførerisikoen er ujevnt fordelt mellom sektorer. 4/10 av nye kvinnelige uføre kommer fra salgs- og servicesektoren, hvorav den største andelen har jobbet med pleie- og omsorgsarbeid.
• Avgangsmønstrene i dagens arbeidsliv gjenspeiler disse ulikhetene. De som pensjonerer seg tidlig har som regel startet tidligere i arbeidslivet, hatt en mer slitsom arbeidshverdag, har høyere uførerisiko og en lavere gjennomsnittlig levealder.
• I 2022 foreslo et offentlig utvalg (NOU) at aldersgrensene i pensjonssystemet skal øke i takt med den gjennomsnittlige levealderen.
• NOU-ens forslag tar ikke hensyn til klasseskillene i helse, levealder og arbeidsforhold. Tvert i mot oversetter dagens pensjonssystem disse forskjellene til økonomiske ulikheter i hvor mye man får i alderspensjon.

Manifests vurdering er at forslaget om økte aldersgrenser kan øke sosiale helseforskjeller, øke antallet uføre og øke forekomsten av arbeidsrelatert uhelse. Alt dette bryter med vedtatt politikk slik denne blant annet er formulert i folkehelseloven og i den siste folkehelsemeldingen.

Last ned rapporten her.
Les intervju med Emil Øversveen i Klassekampen 22.11.22.

Da pensjonsreformen ble innført med støtte fra LO, var betingelsen at den ikke skulle føre til økte sosiale forskjeller. Dette året skal pensjonsreformen opp til politisk evaluering.

I dette notatet undersøker sosiolog Emil Øversveen om LOs krav har blitt innfridd. Notatet viser hvordan levealdersjusteringen har endret balansen mellom de ulike delene av pensjonssystemet, og hvordan kuttet i folketrygda har økt betydningen av individualiserte og ulikhetsskapende pensjonsinntektskilder.

Notatet konkluderer med at reformen har skapt rom for større sosial ulikhet blant pensjonistene, og at denne tendensen antageligvis vil øke etterhvert som reformen fortsetter å være virksom.

Les kronikk i Klassekampen 26.9.2022.
Last notatet her.

Les notatet her: