Kontrasten mellom fiksjonen, ideen, om det frie markedet i Adam Smiths teoretiske arbeider, og den transatlantiske slavehandelen, er unektelig meget sterk.
ADAM SMITH OG SLAVERIET
Den berømte 1700-talsfilosofen, som kan sies å ha grunnlagt økonomifaget, tegner et bilde av markedet hvor små bedriftseiere gjør forskjellige ting, veiledet av sine egne interesser. Samlet sett kan dette føre til alles beste – takket være en «usynlig hånd.» I en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Real-world economics review, påpeker forsker Marvin T. Brown at realitetene innen handels- og markedsrelasjoner ikke akkurat var sånn da Smith forfattet sine teser.
Selv om slaveriet fantes i tidligere historiske perioder, var slavehandelen over Atlanterhavet unik. For første gang var slaveriet en integrert del av den globale økonomien, skriver Brown. Han siterer historikeren Robin Blackburn: «Man kan si at mange romerske slaver solgtes fordi de blitt tatt til fange, mens mange afrikanske slaver som ble innført i den transatlantiske handelen, hadde blitt fanget for å kunne bli solgt.» Sånn så også den virkelige akkumulasjonen av eiendom ut også i Glasgow, hvor Smith virket, viser Brown. Likevel er dette ikke noe som påvirket Smiths fortelling og metaforer. Men nettopp disse metaforene har spilt en viktig rolle i forståelsen av, og forsvaret for, den kapitalistiske ordningen.
BLIND FOR MOTSIGELSER
I artikkelen tar Brown også opp tilfellet John Locke, en annen filosof som har hatt en stor betydning for utviklingen av den liberale tenkingen og ikke minst synet på eiendomsretten som en menneskerett. Mens Lockes teorier har blitt tatt til inntekt for å avvise slaveriet, var Locke selv investor i Royal Africa Company, som drev med slavehandel. I tillegg jobbet han i flere år for Council of Trade and Plantations, en interesseorganisasjon for slavedrevne plantasjer i Karibia. I artikkelen går Brown gjennom hvordan denne motsigelsen kunne håndteres i Lockes teorier og hva det betyr for vår forståelse av kapitalismen i dag.
Brown mener at dette er en av grunnene til at vi fortsatt har en en «oppsplittet» økonomivitenskap som ikke setter utbyttingen av de menneskene som skaper formuen i sammenheng med denne formuen. Som Brown sier: «a dissociative economics that splits off the misery of the acutal providers of wealth from the experiences of enjoying it». En kortfattet sammenfatning av diskusjonene i artikkelen kan du lese i dette intervjuet med Brown.
Manifest Orientering gir deg ukentlig intellektuelle godbiter fra norsk eller utenlandsk venstreside, aktuelle analyser, ny teori eller klassiske artikler til glede for nye lesere. For å følge Manifest Orientering gå hit.
