NRK Dagsrevyen hevdet mandag 14.1. at offentlig ansatte under 55 år kommer dårligere ut med pensjonsavtalen de kjempet for og vant i tariffoppgjøret i 2009 enn alternativet regjeringen la på bordet.1 Dette tilsier at de ansatte (i alle fall alle under 55) har interesse av å fjerne dagens ordning til fordel for regjeringens påslagsmodell. Men stemmer påstanden?
Saken er høyaktuell foran vårens tariffoppgjør. Dagsrevyen presenterte ingen tall som viste forskjellen mellom regjeringens alternativ og vedtatt modell. Manifest Analyse vil her presentere fakta om resultatet av forhandlingene våren 2009.
Om forhandlingene i 2009
Det ble forhandlet om tjenestepensjoner og AFP for ansatte i offentlig sektor.
Innstrammingen i selve Folketrygden var ikke tema. Den er vedtatt av Stortinget og rammer også offentlig ansatte.
Regjeringen ønsket å erstatte den såkalte bruttoordningen (som har garantert 2/3 av sluttlønn i pensjon etter 30 års opptjening) med en såkalt påslagsmodell. Meklingen gikk en uke på overtid og endte med at de ansatte vant fram.
Pensonsnivåene vil likevel svekkes av «levealdersjusteringen» i pensjonsreformen, noe alle involverte var klar over i 2009 (selv om Dagsrevyen anser det som en nyhet i 2013).
Utfallet av forhandlingene
Sammen med De facto regnet Manifest Analyse i 2009 på hvordan de to alternativene ville slå ut for ulike grupper offentlig ansatte. Vi regnet kun på eksempler med ansatte født i 1968 (nå 45 år gamle), så ingen overgangsordninger til nytt system påvirker utregningene. Dette er kortversjonen:
- Et meget stort flertall av offentlig ansatte ville tapt betydelige pensjonsbeløp ved innføring av regjeringens alternativ i stedet for vedtatt modell.
- En god del lavlønte, ikke minst deltidsansatte, ville med regjeringens alternativ mistet adgangen til å gå av med tidligpensjon ved fylte 62, på grunn av for lav opptjening.
- Et mindretall ansatte med lang opptjening og svak lønnsutvikling (lite stigning mot slutten av yrkeskarrieren) ville kommet like bra eller bedre ut med regjeringens alternativ, særlig fra fylte 67. Svak lønnsutvikling er typisk for «sliteryrker». Det er nesten ingen slike ansatte som jobber til fylte 67, og de færreste hjelpepleiere og renholdere har særs lang opptjening.
- Det er for øvrig staten som bestemmer at tjenestepensjon må samordnes med Folketrygd slik at offentlig ansatte ikke kan få mer enn 66 prosent av sluttlønn i pensjon, uansett hvor sent de går av. Dette gikk fagbevegelsen imot. Regjeringen står fritt til å fjerne denne begrensningen, hvis den ønsker å stimulere til å stå i arbeid ut over fylte 67.
Her følger tre eksempler på utslag av de to modellene, alle beregnet for ansatte født 1968. Utregningene ble gjort i 2009.
«LEKTOREN» 469.000 KR I SLUTTLØNN
Ville fått store tap med regjeringens alternativ.
Som AFP-er ved 62 år: Ville tapt ca 55.000 kr i året på regjeringens alternativ.
Når pensjonisten fyller 67 år:
Avgang ved 62: Ville tapt ca 70.000 kr i året på regjeringens alternativ.
Avgang ved 65: Ville tapt ca 45.000 kr i året på regjeringens alternativ.
Avgang ved 67: Ville tapt ca 10.000 kr i året på regjeringens alternativ.
«VAKTMESTEREN» 350.000 KR I SLUTTLØNN
Ville fått betydelige tap med regjeringens alternativ, bortsett fra de få som jobber helt til 67.
Som AFP-er ved 62 år: Ville tapt ca 30.000 kr i året på regjeringens alternativ.
Når pensjonisten fyller 67 år:
Avgang ved 62: Ville tapt ca 25.000 kr i året på regjeringens alternativ.
Avgang ved 65: Ville tapt ca 15.000 kr i året på regjeringens alternativ.
Avgang ved 67: Ville vunnet rundt 10.000 kr i året på regjeringens alternativ.
UFAGLÆRT 300.000 KR I SLUTTLØNN
Ville fått tap med regjeringens alternativ, bortsett fra de som jobber helt til 67, som ville kommet bedre ut.
Som AFP-er ved 62 år: Ville tapt ca 20.000 kr i året på regjeringens alternativ.
Når pensjonisten fyller 67 år:
Avgang ved 62: Ville tapt ca 7000 kr i året på regjeringens alternativ.
Avgang ved 65: Ville kommet omtrent likt ut med regjeringens alternativ.
Avgang ved 67: Ville tjent ca 20.000 kr i året på regjeringens alternativ.
Med forbehold om at Dagsrevyen kan presentere andre beregninger, tyder tallene på at NRK villedet sine seere med innslaget 14. januar.
Les mer utførlig om utfallet av pensjonsforhandlingene i 2009 i rapporten Tallenes tale, som kan lastes ned her
1. Dagsrevyen fortalte om LO Stat:«For første gang innrømmer landets største arbeidstakerorganisasjon at garantien de fikk beholde i 2009 viser seg å være dårligere for arbeidstakere under 55 år enn den modellen statsministeren tilbød i forhandlingene.»
